Thomas Skarpås mistet idag (med forbehold om godkjenning) sin verdensrekord i fridistanse med EN C paraglider. Stanislav Klikar fløy sammen med Hugo Hadaš over 500 km. Klikar aller lengst med 503.95 km, 600 m lengre enn Hadaš.
Årets flysesong har vært under pari. Det kan virke som været spiller mindre på lag med oss enn før? Det gjenspeiler seg i listene her på fridistanse.no. Kun 27 100 km+ fridistanser flydd mot fjorårets 56, og bare to nye medlemmer i 100 km Klubben.
Drøye to tredeler av ligaenes beste turer kom i april og mai. Av pallpilotenes til sammen 45 turer ble 33 flydd i disse to månedene. Vinnerne av alle tre ligaene fløy alle sine vinnende turer da. Derfor, hvis klimatrenden fortsetter: vær skikkelig på hugget om våren hvis du vil hevde deg i ligaene!
Endelig var det Geir Inge Lindviksmoen sin tur til å vinne. Meget velfortjent ettersom han har flydd sterkt de fire siste årene med henholdsvis 6.,3., og 3. plass, og nå altså helt til topps.
På andreplass Frode Hauge som siste årene har vaket på 10. og 11. plass, og nå tok steget opp på pallen.
På tredjeplass Øystein Walle, en skikkelig veteran og luring som ikke sjelden smeller til med lange turer på uventede tidspunkt. Ingen av hans fem tellende turer er fra april og mai!
Da er jeg vel hjemme etter årets høsttur til Greo. Den var på totalt 18 dager, der av to hele reisedager. Blir store avstander og mange fly når man bor i Nord-Norge.
Jeg var uheldig med været, fikk mye sterk vind som spolerte ellers fine dager. Ble derfor ikke noen skikkelige XC denne gangen. Men sånn er det bare med utendørssport!
Dette ble kanskje siste gang jeg rapporterer her fra PG-ferie. Null respons/kommentarer er demotiverende. Enten er rapportene uinteressante, eller så har nettets enorme tilbud gjort leseren så blasert at han/hun ikke gidder å engasjere seg. Vi får se…
Knall avslutning på dette oppholdet. Fikk omsider med meg den gode, spesielle St.André stemninga både på start, i lufta og på landing! Moro å omgås piloter fra hele Europa. Var som vanlig mange oldtimere som meg.
Igjen meldt sterk vind over store områder. Jeg avlyste dagen, prøvde ikke å finne egnet flysted.
Det gjorde imidlertid Streamer-gutta. De kjørte en t/r med bussene fra Gourdon til Saint-Vincent-les-Forts, tre timer hver vei. Og ble belønnet med flyving. Arnstein Ressem og Johannes Helleland fløy sørover. Arnstein rakk frem til St. Andre (57 km) mens Johannes som kom ganske mye seinere måtte ned etter 2/3. Dagen ebbet nok ut for ham.
Streamer-gruppa tok en reprise på den vellykkete turen til Moustiers-Sainte-Marie dagen før. Jeg dro også dit, og for meg var det også reprise, var der sist i 1992! 🙂
For å være helt korrekt så var vi ikke i turistmagneten Moustiers, som de fleste har hørt om, men på Aiguines-starten som ligger nære den mindre kjente landsbyen med samme navn.
FOTO: Fra i går kveld på Barricade i Gréolières, Streamers guidete gruppe får i seg næring etter en travel flydag.
I DAG – Den varslete sterke vestavinden slo til så stresset ikke med å få fly, gikk i turistmodus!
Skulle fylle opp tanken på bilen, så måtte forbi Gourdon uansett. Så tre PG fly der. Flymønsteret og vingebevegelsene viste at det ikke var noe moro. De fløy korte turer. Ingen topplandet. Viste de ikke at vinden like over dem var helt uakseptabel? Det meldte en litt høyere plassert live vindmåler bare et par km unna.
Stakk nedenom Kennedy-starten bare for å sjekke den ut, ikke vært der på lenge.
På returen var jeg innom Gourdon landsby. Turistpriser der får`n si! Betalte en formue for en kuleis med knøttsmå kuler.
Streamer gruppa kjørte et godt stykke til Moustiers-Sainte-Marie og fikk seg flyving fra vestvendt start. Arrangøren står virkelig på for at klientene skal få fly, uansett!
For sterk vind over hele linja. Synd, for V-NV passet jo retningsmessig bra for St.Andre. Kun en logging derfra i dag, en tsjekker som fløy tidlig og kort tur der han ikke fikk skrudd noe og tydeligvis pilte ned mens leken var god!
Ble ny fjelltur. Et opphold i Greo er ikke komplett uten å bestige Pic de l`Aiglo (1645 m.o.h.) med utgangspunkt Col de Bleine. Det har blitt en tradisjon. Trodde lenge dette var høyeste toppen på fjellkjeden, ser jo slik ut, men det er altså en knaus i den vestre delen som er 12 meter høyere. 🙁
Underveis til Pic de l`Aiglo. Landinga er nærmest meg på bildet, nå dessverre den gamle, tidligere landinga! Blitt ny eier som ikke tillater at vi lander der. Er visstnok ok å lande på beitemarka på sørsida av veien ved krysset, men obs bæsj! Og jordet til venstre skal også være ok å lande på.
Regn og tåke hele dagen. Da gjør man noe som trengs, etterfyller kjøleskap med en handletur, og lader noen av sine elektroniske duppedingser.
Stikkontaktuttak med USB A og C er praktisk på ferietur. Gjør det mulig å skjære ned på antall ladere man har med, gjelder bare å ikke glemme de nødvendige ledningene!
Var på nippen å dra til St. Andre, og burde kanskje gjort det selv om turene som ble flydd der ikke var sånn kjempemessige. Meldt sterk vind holdt meg hjemme.
Ingen på landing. Gikk opp, ingen der heller. Hmm… Kunne skjermete Gréolières igjen gi meg fin flyving, eller var dette en dårlig dag?
Overskyet uten nedbør. Alle værstasjoner meldte i overkant for sterk vind. Ingen overraskelse, var meldt. Men, KUNNE funke i St.Andre så litt nervepirrende å IKKE kjøre dit. Heldigvis finner jeg ikke noen logging derfra på nettet så da tabbet jeg meg ikke ut!
FOTO: Fra dagens lange fjelltur over Gréolières. Neste er middag hos Gregory i Valderoure, en halvtimes kjøring herfra.
Klimaforandringer på ordentlig! Er lenge siden Den Franske Riviera i sine brosjyrer skrøt av 300 soldager pr år, for slik er det ikke lenger. Dagen i dag ble som meldt fuktig og overskyet, og flymessig ser heller ikke de neste dagene enkle ut.
Som regel hjelper det å flytte seg en etasje opp. Tok meg en sightseeing på det høyereliggende Thorenc-platået der sola etter hvert tittet frem.
FOTO: På utkikkspunkt mot nord og de mektige Mercantour-fjellene. I dag innhyllet i lave skyer.
Etterpå ble det å kjøre ned til total tåkeheim i Greo.
Sykkeletappen av 2024 Ironman World Championships Nice gikk forbi Gréolières, hovedveien var derfor stengt for alminnelig trafikk nesten hele dagen. Gjorde ikke noe, overskyet gjorde flymulighetene dårlige så det var ikke behov for å kjøre noe sted.
Satte meg ute og og leste bok. Ser ikke mye av fjellet fra leiligheta, så ble overrasket da jeg i tre-tida fra oven hørte en vario! Dro ned på landinga.
Stor aktivitet der med to busslaster med piloter fra Sveits i regi av Fly With Andy.15-20 vinger i lufta, og de strevde fælt med å komme seg ned! Løft over alt under de gråsvarte skyene. Alle måtte dra inn ørene lenge lenge. Slitsomt det på noen vinger.
Gikk heldigvis bra. Er jo risikabelt å holde store ører inne nesten helt ned til bakken i ujevn, skiftende vind. Så to som nesten gikk i steil.
Sjeleglad for at jeg valgte å ikke fly. Liker ikke slike forhold. «Been there, done that»