Har hatt 3 store konkurranser her i år. Først PWC superfinal, deretter brasiliansk mesterskap i hanggliding og nå i april brasiliansk mesterskap i paragliding. Flotte forhold i alle tre mesterskapene. Tror det tilsammen var 29 task av 30 mulige. Heldigvis forskånet fra alvorlig ulykker denne vårsesongen. Vi hadde et par hårete nød skjerm kast over start i superfinalen som heldigvis endte med bare en mindre fraktur i ryggen på den ene piloten. Under brasiliansk mesterskap i paragliding var det også en pilot som rett etter start på avslutningsdagen fikk kollaps og smalt i den høye fjellveggen ut mot byen. Han ble heldigvis hengende, og det gikk bra med ham. Kom seg etter hvert ned på en smal hylle. Men der ble han sittende i nesten et døgn før de fikk han ned med helikopter. Må være litt av en opplevelse og klamre seg fast der oppe hele natten og se utover lyshavet i byen. Ikke minst høre musikk og støy fra den store avslutningsfesten som pilotene hadde på øya i front av stupet. Ble vist utbrakt mer enn en skål for deltakeren som satt der oppe. Tror han husker den turen en stund.

Men så over til Max, en glad historie- og den egentlig grunnen til at jeg skriver nå. Les videre →