Stikkordarkiv: Roar Skuggedal

RETRO – krevende Ailes de K vinger

Publisert av
2

Høyt sideforhold og 2-liner prinsippet har eksistert lenge innen paragliding. Jeg tenker da ikke bare på Markus Gründhammer`s Deathblade, men helt tilbake til 1989-1991! Siterer meg selv fra 100 år Jubileum boka Tiden flyr: 

«Magistair (Alies de K), en ekstrem eksperimentell skjerm med bare to rekker av liner. Denne skjermen kom aldri i produksjon. Harald Horvei fikk som eneste nordmann en prøvetur med den da han besøkte produsenten i 1991. Han fikk streng beskjed om å fly rett fram, ingen krappe svinger! Foto: Roar Skuggedal»

 

 

 


Her Trilair (1989) som Magistair (1991) var en oppfølger til. En svært krevende vinge å fly. Halve det norske landslaget hadde den.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ailes de K pushet også grenser med kontroversielle Pantair (1990). Jeg fikk min aller første skikkelige distansetur med den.


Fra SKYSUG:
«Mentor Roar Skuggedal er med. Han mener det vil være en fordel med hvassere redskap og foreslår at jeg låner hans Ailes de K Pantair. Nyskapningen flyr raskere og glir bedre enn min mer sedate vinge, men har også visse ubehagelige egenskaper. Hvis midtre del av fronten klapper inn – frontkollaps – stuper vingetippene forover til de møtes. Og blir der! Ikke ulikt en foldekniv som lukkes. Oppførselen kommer av to tynne glassfiberspiler som stiver av vingens forkant – leading edge – en over og en under celleåpningene. Vingen kan ikke pakkes på vanlig måte, den må rulles opp som en pergamentrull. Jeg er småredd for råskinnet. Rister av meg skepsisen og tar imot tilbudet.»

Fotoet tok jeg av Roar på en prøvetur i Årvollbakken umiddelbart etter at vingen kom i posten. Ja, Pantair hadde sine nykker men fikk nok et delvis ufortjent dårlig rykte, og var vanskelig å få solgt brukt!

OHPGK går mot nedleggelse

Publisert av
4

logo-ohpgk-ingen-tekst-175
Oslo Hang&Paraglider Klubb (OHPGK) ble tidlig kalt Oslo Hang og Pang. En alternativ, humoristisk klubblogo ble derfor utarbeidet i 1998 av Edvard Hole.
Nå går det mot nedleggelse! Cry

Roar Skuggedal har i den anledning skrevet en artikkel som belyser OHPGKs lange, ærerike historie. Som han antyder avslutningsvis ønsker klubben å markere seg til siste slutt!

fridistanse.no har fått en ny, foreløpig  underfundig menyknapp!

Oslo Hang og Paragliderklubb flagger ut…..

 Av Roar Skuggedal

 Med sertifikatnummer 41 i paragliding kunne jeg velge mellom medlemskap i 2 klubber i Oslo området i 1987. Den ene var Oslo Paragliderklubb som bestod av en miks av glatte ski bums fra Hemsedal og ditto slitne fallskjermhopper. Den andre var Oslo Hangliderklubb, stiftet allerede 1975, og Norges mest arrogante HG-klubb med datidens desidert beste piloter. Det blei hanggliderne fordi vi hadde en fremtidstro på at vi skulle bruke glideren til å fly med og ikke bare komme oss ned fra et fjell eller hoppe ut av et fly.

 Medlemskapet i Oslo Hangliderklubb var til å begynne med en øvelse i å bli godtatt, det er ingen overdrivelse å kalle situasjonen flymessig apartheid for paragliderne  – vi var rett og slett ikke ønsket! I løpet av kort tid opplevde vi kuriositeter som årsmøteforslag om å ekskludere oss fra klubben da vi som ”kluter” ikke var egnet. Forslag til styrevedtak på å nekte oss å fly ved Skagsnebb da vi kunne komme til å klappe sammen og ta med oss hanggliderne i fallet. Du husker vel dette Terje Brønstad?

 Fordommene mot oss må likevel forstås da vi hadde elementer som mente lue var like bra som hjelm, nødskjerm ble kalt ”pysepose” og vi hadde forsider om dødshoppere på Norefjell i tillegg til en del stygge ulykker. Heldigvis vant de moderate kreftene på begge sider frem og vi kunne etter hvert konsentrere oss om å lære å fly av Hanggliderne slik at vi kunne ta rotta på vår eneste flymessige konkurrent på denne tida – Oslo Paragliderklubb. Les videre →