Superfinalen PWC sett fra sidelinjen

ikon-e-mail2
Hei Frode !
Dumt med alle de tekniske problemene rundt glidere og ikke minst trist med den seneste dødsulykken i Mexico . Men selve superfinalen i Valadares var vellykket. Selv jeg som er et anti konkurranse menneske og har vært i PG sporten i snart 25 år uten å delta i noen konkurranse og seilt i 40 år uten å delta i eller se på regatta, synes jeg det var utrolig gøy og være her under PWC. Du for en stemning, og så utrolig mange flinke piloter !

Valadares kommune og lokale piloter heiv seg rundt på kort varsel og tok hele arrangementet for det opprinnelige stedet som hadde vært utsatt for store flomskader. Vi hadde regn en dag under PWC med påfølgende kansellert dag men fikk 10 fly dager med stort sett flotte forhold. Enkelte dager var forholdene nesten for gode slik at de fleste fullførte og gikk i mål veldig tett. Men flott og se på.

Første fly dag var mål rett utenfor hovedlandingen i selve byen. Etter mål gang må det ha vært over hundre glider som lå for landing samtidig. Nydelig syn og vakre farger mot blå himmel, TV og masse publikum. Lette svaner som svinset elegant rundt på innflyving. Men stakkars tandempiloten som hadde feilberegnet hvor fort sirkuset kom til mål, og landet som et tungt fraktfly mitt opp i svermen. Tror det var høy puls både på han og passasjer.

Hovedstarten i Valadares er en smal egg på fjellet Ibituruna. Ved god termikk kan det startes på begge sider av eggen, nordover og sydover. Tror jeg en dag så 20- 30 glidere som tok av samtidig, og begge veier. Stor stemning og flott og se på. Det var også den elleville og spontane acro oppvisningen som ble satt i gang av noen Gin boomerang piloter foran start på en av treningsdagene. De dro med seg flere og til slutt var alle typer topptrimma glidere med på oppvisningen. Utrolig syn, her er det piloter som virkelig kan behandle utstyret sitt. En erfaren acro pilot som sto ved siden av meg sa ikke annet enn oi!-oi-oi i lang tid. To av de samme Gin pilotene hadde forøvrig en spektakulær oppvisning over landing en av dagene etter konkurranse. Den første tok en perfekt forlengs salto i lav høyde og avsluttet med den såkalte «døds spiralen» midt på landingen. Neste gikk ned i harde 360 som ble avsluttet med «døds spiral» og med spissen av vingen godt ned i den brede og strie elva som renner forbi hovedlandingen, opp, og så silkemyk landing midt på hovedlandingen. Og dette med topp konkurranse glidere ! Gøy å se på, men ikke noe for amatører.

En av dagene var jeg heldig og fikk plassert meg under en snill liten sky mens hele sirkuset stimet forbi i dalen nedenfor. Så smalt de inn i termikken og steg til værs som en fargerik sky av paraglidere. Utrolig syn som jeg plasserer i den del av hukommelsen hvor jeg prøver å ta vare på minner om vakre solnedganger og vakre kvinner.

Om den nå så mye omtalte EnZo 2 er det vel ikke så mye å si. Prøvde for gøy og skubbe meg på, og skru litt sammen med dem under treningsdagene. Det meste jeg fikk til var tre hele runder før de forsvant som F 16 fly. Og for en fart. I en relativt rask B vinge blir du helt parkert. Men jeg tror dette er farkoster for de få virkelige proffer. Var to nød skjerm kast over start, begge EnZo 2. Den første jobbet litt for lenge med glideren før han kastet en altfor liten nød skjerm. Stupte mot bakken med nød skjermen på slep. Stygt syn, jeg sto rett ved landingsstedet og var sikker på at dette ble fatalt. Piloten var imidlertid heldig og traff taket på en buss før han smalt i steinene på parkeringsplassen. Slapp vist fra det med «bare» to mindre brudd i ryggen. Dagen etter kastet en annen pilot nød skjermen umiddelbart etter kollaps og fikk et kontrollert og normalt fall. Rent bortsett fra at han holdt på å drive inn i hovedantennen på fjellet. Så ikke selve landingen fra der jeg sto, men skal ha vært på kanten av selve hovedstupet i front av Ibituruna, huff.

Ja dette var litt om sirkus PWC. Man kan mene mangt og meget om selve konkurranseformen, men det ser gøy ut og er veldig publikums- og TV vennlig. Fått mye TV tid og oppmerksomhet. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger på selve arrangementet. Derfor er det synd med alt det tekniske rundt utstyret. Det er litt som å ha arrangert et hopprenn i Holmenkollen, med nydelig vær, gode vindforhold, godt preparert bakke, masse fornøyd publikum, god TV dekning osv og så etterpå få det hele druknet i diskusjoner om bredde på hoppskiene og utforming av hoppdresser.

Håper de rette instanser tar tak i alt det tekniske og finner gode løsninger Mange andre idrettsgrener hvor utstyret har stor betydning har jo løst det. Litt trist det hele.

Har mye bilder og film fra superfinalen, men hvem sitter vel inne og redigerer film når det er sol, 30-35 grader og mørke tropekvelder med kaldt å drikke og mye fint å se på. Legger i stedet ved et par adresser til film snutter som allerede ligger ute på nettet.

Voar e voar, voar e voar… PWC BRAZIL VALADARES MG JAN/2014.

Valadares superfinale
X

Hilsen

Per E. Weme

2 tanker om “Superfinalen PWC sett fra sidelinjen

  1. Realitetene rundt PWC er såpass makabre nå at jeg ikke kan fortelle om det hjemme. En kultur som aksepterer så høy risiko er jeg svært kritisk til. Spontane acro-øvelser nær bakken er hverken tøft eller beundringsverdig. En død pg-pilot er uansett et bedrøvelig syn, topputøver eller ikke.

  2. Selvfølgelig grusomt med dødsulykken. Han var en del av en trivelig gruppe piloter fra østenropa som jeg hadde en del kontakt med. Må være utrolig trist for de andre pilotene. Men flyving med skarpe EN-D glidere er faktisk den mest risikable og farlige delen av risikosporten paragliding. Og det vet pilotene på dette nivået.

    Har klippet følgende fra hjemmesiden til Termikk & Rotor « EN-D glidere er paraglidere med meget krevende flyegenskaper og potensiel voldsomme reaksjoner til turbulens og pilotfeil. For å få glideren tilbake til normal flukt kan det være nødvendig med korekt input fra piloten. Konstruert til piloter som er godt trent på sikkerhetskursøvelsene, som flyr veldig aktivt, som har mye flyerfaring i turbulente forhold og som aksepterer risikoen det kan være å fly en EN-D glider.» Når vi da tenker på at EnZo 2 ligger på topp EN-D ( og kanskje over ) er den svært krevende.

    Ser det reageres på beskrivelse av acro i lav høyde. Og det er riktig. Ikke bra fra et sikkerhetsmessigst perspektiv og ta forlengs salto med en Gin Boomerang. Heller ikke lurt med «døds spiral» og vinge tippen i en stri Brasiliansk elv. Men–

Legg igjen en kommentar til Per E. Weme Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *