OHPGK går mot nedleggelse

logo-ohpgk-ingen-tekst-175
Oslo Hang&Paraglider Klubb (OHPGK) ble tidlig kalt Oslo Hang og Pang. En alternativ, humoristisk klubblogo ble derfor utarbeidet i 1998 av Edvard Hole.
Nå går det mot nedleggelse! Cry

Roar Skuggedal har i den anledning skrevet en artikkel som belyser OHPGKs lange, ærerike historie. Som han antyder avslutningsvis ønsker klubben å markere seg til siste slutt!

fridistanse.no har fått en ny, foreløpig  underfundig menyknapp!

Oslo Hang og Paragliderklubb flagger ut…..

 Av Roar Skuggedal

 Med sertifikatnummer 41 i paragliding kunne jeg velge mellom medlemskap i 2 klubber i Oslo området i 1987. Den ene var Oslo Paragliderklubb som bestod av en miks av glatte ski bums fra Hemsedal og ditto slitne fallskjermhopper. Den andre var Oslo Hangliderklubb, stiftet allerede 1975, og Norges mest arrogante HG-klubb med datidens desidert beste piloter. Det blei hanggliderne fordi vi hadde en fremtidstro på at vi skulle bruke glideren til å fly med og ikke bare komme oss ned fra et fjell eller hoppe ut av et fly.

 Medlemskapet i Oslo Hangliderklubb var til å begynne med en øvelse i å bli godtatt, det er ingen overdrivelse å kalle situasjonen flymessig apartheid for paragliderne  – vi var rett og slett ikke ønsket! I løpet av kort tid opplevde vi kuriositeter som årsmøteforslag om å ekskludere oss fra klubben da vi som ”kluter” ikke var egnet. Forslag til styrevedtak på å nekte oss å fly ved Skagsnebb da vi kunne komme til å klappe sammen og ta med oss hanggliderne i fallet. Du husker vel dette Terje Brønstad?

 Fordommene mot oss må likevel forstås da vi hadde elementer som mente lue var like bra som hjelm, nødskjerm ble kalt ”pysepose” og vi hadde forsider om dødshoppere på Norefjell i tillegg til en del stygge ulykker. Heldigvis vant de moderate kreftene på begge sider frem og vi kunne etter hvert konsentrere oss om å lære å fly av Hanggliderne slik at vi kunne ta rotta på vår eneste flymessige konkurrent på denne tida – Oslo Paragliderklubb.

Ledet av legender som Peter Holm og Ronny Helgesen var de en attraktiv motstander. Til å begynne med dreide det seg om pylonflyving og drikking på klubbens respektive hjemmebaner Hemsedal og Vågå. Etter hvert blei det mer seriøs satsing med Norges cuper og NM. Dette var pionertida med uforglemmelige vinger som Ailes de K Trilair som etter sigende tok livet av flere testpiloter i Tyskland, ITV vippesete som Hans Engelsen Eide neppe kommer til å glemme og UP Flash som Øyvind Kindem vant NM med en gang tidlig på 90 tallet. Han fløy i mål med flere liner som røyk underveis noe som ikke var uvanlig med enkelte glidere på den tiden. Bare spør Roy Almestad som på Voss kollapsa glideren til det omtrent ikke var liner igjen, da var det greit å ha nødskjerm..

Etter hvert tok vår sport form og hangliderne ble gradvis i mindretall. Tilstrømming til sporten var formidabel og Oslo Hangliderklubb som nå het Oslo Hang og paragliderklubb var en kursmaskin som bidro til at seksjonen i en periode var oppe i 3 500 medlemmer – langt flere enn i dag!

Klubben var for øvrig landets første til å arrangere PG-kurs.

Klubben produserte også en rekke legender i PG-miljøet som Frode Halse, Per Arne Soldal, Hans Olav Hole og etter hvert den yngre generasjon representert ved Arne Kristian Boiesen. De tre førstnevnte sørget for at den norske fridistanserekorden ble holdt i klubben sammenhengende fra 1993 til 2008, altså 15 år!  Arne Kristian har satt flere norske/nordiske rekorder i deklarert mål og tur-retur.

På den administrative side har klubben vært stor-leverandør. Den har «alltid» vært representert i HG/PG-seksjonens styre, Per Chr. Dæhlin og Roar Skuggedal, har vært formann.  Andreas Fredborg var fagsjef HG/PG i 2-3 år. Flere ledere for fag/sikkerhetskomite, konkurransekomite mm. har kommet fra OHPGK. Klubben hadde begge medlemmene i fagkomiteen i oppstartsfasen. Nummer 1 og 2 av henholdsvis PG flybevis og instruktørlisenser ble kapret av klubbmedlemmer.   

Dæhlin står bak utdanningssystemet Para Pro-systemet, også tatt i bruk av CIVL/FAI, og var president i CIVL fra 1992 til 1998.

Men gradvis begynte klubben å forvitre som ”en tvilsom mafia” for de mest dedikerte fridistansepilotene. Dette var antagelig starten på nedturen som klubb. HG hadde for lengst flagga ut, – til tross for navnet, var vi nå langt på vei en ren PG klubb. Fokuset på fridistanse og at ildsjelene begynte å bli lei av kursinga ( som tross alt er spiren til alt liv i en klubb) medførte etter hvert at klubben mer og mer blei en løs sammensatt struktur av ulike pilotgrupper som dyrket sin spesielle lidenskap – fridistanse.

De siste årene har klubben fortsatt hatt piloter som er svært aktive, men ingen har overskudd til å drive klubben og i hvert fall ikke kurse. En siste appell til seksjonen om å gjøre oss operative rant også ut i sanden…

Styret har derfor etter en tung prosess kommet til at vi kommer til å foreslå klubben lagt ned. Våre aktive piloter kommer til å bidra i andre aktive klubber. Litt vemodig men intet varer evig. Likevel sitter vi igjen med mange fantastiske minner fra pionertiden frem til dagens miljø.

Imidlertid har vi ikke tenkt å avvikle klubben i det stille, vi har tenkt å gjøre det gjennom en markering helt i klubbens ånd. Dette kan du lese mer om på fridistanse.no…….

Takk for oss – lykke til alle andre –

 

4 tanker om “OHPGK går mot nedleggelse

  1. Dæven, også jeg som hadde tenkt å melde meg inn igjen og starte med paragliding etter 20 års pause … Jeg er litt usikker på hva Roar legger i ordet «markering», men jeg tror jeg faktisk har Roars gamle Genair liggende et sted. Om noen gir meg en dytt ut fra Vole med meg fastspent i denne kluten, så skal jeg sørge for markering jeg 🙂

  2. Dette var jo nesten trist, men du laget et fint «plaster» på såret ved din humoristiske vinkling av historien om klubben deres Roar. Jeg utfordrer deg til at når høstmørket siger inn over oss, og når sansyneligvis tidenes fridistanse sesong er over, skriv noen inlegg på fridistanse om «gamle» dager. Du er God til å fortelle og jeg har mang en gang humret i lag med deg på start i Liagardane når du drar igang en god fortelling om den tidlige historien til paragliding. :-)) Jeg tror mange hadde satt pris på det . Mvh Leif Inge

  3. Trist å lese at hang og pang blir nedlagt. Mange minner og mange gode piloter som er flasket opp i klubben. Hjørnesteinen i en klubb er som du sier kursing. Vi vet alt om dette i HG miljøet. Er ikke mange igjen som setter av tid til dette dessverre.

Legg igjen en kommentar til Leif Inge Dokken Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *