Den sterke nordavinden som har ødeleagt de siste dagene roet seg pent ned på formiddag. Her skulle det flys! Gikk opp på 300 m starten i Greolieres. Så kom kystskyene rullende inn! Var et kort vindu jeg kunne ha flydd, men da med hjertet i halsen. Skybas lå etterhvert nemlig under starten…
En franskmann kom opp på starten og startet ganske umiddelbart, for å slippe å gå ned som han sa. Grøss! Han forsvant opp i skydekket og ut av syne, varioen hørtes fjernt stadig høyere før avstanden ble for stor. Jeg stod igjen som et spørsmålstegn. Ville dette gå bra? Sprang ned fjellskråninga et stykke for å komme under skya slik at jeg kunne se landinga. Sannelig fant han ikke veien ned, Suverene Severin. Flaks. Er vel blitt gammel og pysete. Kanskje bedre det enn yngre og dau. Gikk ned. Ingen gjør noe med tornekrattet bakerst på 300-starten. Må vel ta med meg ei hagesaks dit, for så enkelt er det: en halvtimes jobb med hagesaks. Mange har nok fått herpa skjermene på de tornene, eller hva sier du Tom S?