RETRO – Kråbøl 7. mai 2006

Dette er den elleville dagen da Kråbøl for alvor ble satt på XC kartet.

Vi var syv som dro på tur opp Gudbrandsdalen. Børre Midtlien, Roar Skuggedal, Hans Olav Hole og Arne Kristian Boiesen fløy alle sin første 100 km+ og landet på samme jordet ved Hydro Texaco Dovre (nå YX). Et realt byks spesielt for Børre som fra før hadde pers på  beskjedne 17 km.

Øivind Bratberg lå lenge godt an men forvekslet Heidal med Gudbrandsdalen ved Sjoa og landet der. Og Edvard Hole og undertegnede landet på henholdsvis Otta og Sel.

Vi hadde ingen hentebilsjåfør, returen gikk likevel greit med en maxi-taxi som Edvard på vestlendingers vis fikk prutet ned til halv pris!
Undertegnede i drøye 2600 m. Det var kaldt selv med tykk flydress, men sikkert verst for Børre som fløy i dongeribukse!

Fornøyde piloter tilbake på Kråbøl om kvelden.

Seinere har det jo blitt flydd masse lange turer fra Kråbøl men denne dagen var det som virkelig startet det hele. Flystedsrekorden har nå Jon Grande Dahl med 165,7 km.

flightlog – 2006-05-07 – XC

RETRO – gamle dagers deklarering

Dokumentasjon av deklarert tur skjedde tidligere med fotografier. Første bildet skulle være av den skrevne deklarasjonen. Så skulle bilde av startsted, og eventuelle vendepunkter følge, før bilde av landingssted kom til slutt. For å unngå juks måtte den ikke oppdelte negativ-filmrullen sendes inn sammen med papirkopiene!

Eksempel på «distanse til deklarert mål». I 1999 var dette en voksen deklarasjon!
En deklarert T/R på Sundvolden-hanget, noe som den gang kunne gi brukbart med kilometere i Distanseligaen.

Her ligger jeg i korrekt sektor til å kunne foto-dokumentere en T/R, at jeg har vært forbi Heddal stavkirke før jeg flyr tilbake til start i Hjartdal.

Neste skritt kom med loggboka på nettet – dokumentasjon ved hjelp av  tracklog – og SMS melding på forhånd.

I dag er det jo kjempeenkelt. Kun for rekordturer må deklarasjon dokumenteres med SMS på forhånd. Ellers kan man på etterskudd velge hvilken type tur man skal melde inn. Alt muliggjort av XContest vi nå benytter oss av.

 

RETRO – krevende Ailes de K vinger

Høyt sideforhold og 2-liner prinsippet har eksistert lenge innen paragliding. Jeg tenker da ikke bare på Markus Gründhammer`s Deathblade, men helt tilbake til 1989-1991! Siterer meg selv fra 100 år Jubileum boka Tiden flyr: 

«Magistair (Alies de K), en ekstrem eksperimentell skjerm med bare to rekker av liner. Denne skjermen kom aldri i produksjon. Harald Horvei fikk som eneste nordmann en prøvetur med den da han besøkte produsenten i 1991. Han fikk streng beskjed om å fly rett fram, ingen krappe svinger! Foto: Roar Skuggedal»

 

 

 


Her Trilair (1989) som Magistair (1991) var en oppfølger til. En svært krevende vinge å fly. Halve det norske landslaget hadde den.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ailes de K pushet også grenser med kontroversielle Pantair (1990). Jeg fikk min aller første skikkelige distansetur med den.


Fra SKYSUG:
«Mentor Roar Skuggedal er med. Han mener det vil være en fordel med hvassere
redskap og foreslår at jeg låner hans Ailes de K Pantair. Nyskapningen flyr raskere og glir bedre enn min mer sedate vinge, men har også visse ubehagelige egenskaper. Hvis midtre del av fronten klapper inn – frontkollaps – stuper vingetippene forover til de møtes. Og blir der! Ikke ulikt en foldekniv som lukkes. Oppførselen kommer av to tynne glassfiberspiler som stiver av vingens forkant – leading edge – en over og en under celleåpningene. Vingen kan ikke pakkes på vanlig måte, den må rulles opp som en pergamentrull. Jeg er småredd for råskinnet. Rister av meg skepsisen og tar imot tilbudet.»

Fotoet tok jeg av Roar på en prøvetur i Årvollbakken umiddelbart etter at vingen kom i posten. Ja, Pantair hadde sine nykker men fikk nok et delvis ufortjent dårlig rykte, og var vanskelig å få solgt brukt!

RETRO – Superkullet

Her er den, første post i RETRO-serie på fridistanse.no

2004: PG kullet på XC-Seminaret for PG/HG som Werner Johannessen og undertegnede holdt på Rikssenteret i Vågå.

Fra venstre Mikael Ulstrup, Kjetil Moe, Fredrik Jensen (sittende), Arne Kristian Boiesen, Frode Halse (instruktør), Rob Hazes og Toralf Tronstad.

Elevene har virkelig stått på i ettertid. 5 av de 6 har stått for masse turer over 100 km. 3 har overskredet 200 km. Og 2 har knekket 400 km, nemlig Mikael og Arne Kristian nå nylig i Brasil! Og instruktøren er fremdeles aktiv, med 2. plass i årets Fridistanseliga.

Werner Johannessen tegner og forklarer.

XC seminaret var svært vellykket. Min flightlog fra siste dagen sier vel det meste!