RETRO – krevende Ailes de K vinger

Høyt sideforhold og 2-liner prinsippet har eksistert lenge innen paragliding. Jeg tenker da ikke bare på Markus Gründhammer`s Deathblade, men helt tilbake til 1989-1991! Siterer meg selv fra 100 år Jubileum boka Tiden flyr: 

«Magistair (Alies de K), en ekstrem eksperimentell skjerm med bare to rekker av liner. Denne skjermen kom aldri i produksjon. Harald Horvei fikk som eneste nordmann en prøvetur med den da han besøkte produsenten i 1991. Han fikk streng beskjed om å fly rett fram, ingen krappe svinger! Foto: Roar Skuggedal»

 

 

 


Her Trilair (1989) som Magistair (1991) var en oppfølger til. En svært krevende vinge å fly. Halve det norske landslaget hadde den.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ailes de K pushet også grenser med kontroversielle Pantair (1990). Jeg fikk min aller første skikkelige distansetur med den.


Fra SKYSUG:
«Mentor Roar Skuggedal er med. Han mener det vil være en fordel med hvassere
redskap og foreslår at jeg låner hans Ailes de K Pantair. Nyskapningen flyr raskere og glir bedre enn min mer sedate vinge, men har også visse ubehagelige egenskaper. Hvis midtre del av fronten klapper inn – frontkollaps – stuper vingetippene forover til de møtes. Og blir der! Ikke ulikt en foldekniv som lukkes. Oppførselen kommer av to tynne glassfiberspiler som stiver av vingens forkant – leading edge – en over og en under celleåpningene. Vingen kan ikke pakkes på vanlig måte, den må rulles opp som en pergamentrull. Jeg er småredd for råskinnet. Rister av meg skepsisen og tar imot tilbudet.»

Fotoet tok jeg av Roar på en prøvetur i Årvollbakken umiddelbart etter at vingen kom i posten. Ja, Pantair hadde sine nykker men fikk nok et delvis ufortjent dårlig rykte, og var vanskelig å få solgt brukt!

James «Kiwi» Oroc Johnston funnet

Da er James «Kiwi» Oroc Johnston funnet, omkommet som man måtte regne med ettersom ukene gikk siden han forsvant. Kanskje får vi etter hvert innblikk i hendelsesforløpet i denne fatale, svært spesielle ulykken.

Body of missing Kiwi paraglider James Oroc found in the US.

(Tipsere: Ronny Myklebust og Arild Jørstad)

Korona-sesongen

Da er listene på fridistanse.no oppdaterte. Sesongens antall gyldige 100 km+ ble 13, av dem 3 stk 150 km+. Vi fikk ingen nye medlemmer i 150 km Klubben, og bare ett nytt i 100 km Klubben.

Den eneste var Frode Hauge. Meget fortjent kan man si, ettersom han var uheldig og fikk underkjent en 100 km+ i fjor, og fløy en i år før 1. juli, som jo var datoen for at turer igjen ble gyldige i konkurranser. Vi gratulerer!

Så lave antall må man mange år tilbake for å finne. Årsaken er selvfølgelig Korona-pandemien.  Vi gikk «glipp av» alle 100 km+ turer som normalt ville blitt flydd i april-mai-juni.

Lista over 100 km+ antyder at valg av dag og flysted er viktig. Disse valgene påvirkes nok en del av flokkmentalitet. Drar noen som har peiling til et flysted følger ofte flere på! Uansett, 10 av sesongens 100 km+ ble flydd fra Liagardane ved Ål, 9 av dem den 25. juni!

Års lengste fridistanse etter 1. juli stod Erik Skarbøvik for. 189,3 km fra Liagardane (Ål) til Kongsvold. Vi gratulerer!

Mot slutten av august blir det sjelden flydd skikkelig langt, Enda sjeldnere skjer det i  september. Kun en pilot har så langt fått det til! 2016 fløy Tom Salamonsen 100 km+  4. og 5. september. 1. september i år smalt han til igjen med 130,3 km fra Tovdal. Det var for øvrig hans femtiende 100 km+! Vi gratulerer!

100 km+ turer

Medlemmer 100 km+ Klubben