Av Frode Halse
|
Helt siden jeg begynte med paragliding har tanken på en tur over
Holmenkollen ligget i bakhodet. Noen skliturer er gjort ned unnarennet
men jeg ønsket å fly der ”på ordentli`”. Da Oslo Lufthavn Fornebo
stengte i oktober –99 ble drømmen realiserbar. Tida gikk, så
plutselig en dag var sjansen der…. |
KJEDELIGE
RYKKIN, ELLER?
3.
mai –01. kl 16:15. Flate
cumuluser på en blå himmel delvis skjemmet av slørskyer. Termikken står
generøst inn på start men litt
skjevt fra høyre, altså SV-V. Tre pg`er i lufta alt, de skrur seg
greit opp. Jeg drar vingen opp baklengs, snur og går mot
stupkanten. Den tricky oppoverbakken fremover gir lett avlastning
med påfølgende innklapp. Nesten fremme slår to tredjedeler av
venstresida inn men jeg er ikke interessert i å avbryte (allerede
kjempesvett i dressen), trekker forsiktig passe brems på høyre side og
kommer i lufta samtidig som venstresida fylles med et smell. En typisk
Rykkin-start!
Snart
ligger jeg sammen med de andre to-tre hundre meter over start. Boblene løfter
med opptil 4 m/s. Det ser ut til å bli nok en ok flydag på Rykkin,
flystedet som ligger på komfortabelt kort avstand fra Oslo og byr på
et halvannen kilometers bankers hang på SV.
En
halvtime senere er jeg for 2. gang oppe i 900 m.o.h.. Første gangen var
jeg fornuftig og nøyde meg med å skue ut mot Sandvika og Fornebo. Nå
klarer jeg ikke å holde meg lenger men legger kursen mot Holmenkollen!
Oddsene for å rekke dit er ikke store men hva gjør vel det? Flyter
over Steinshøgda på rester av løftet som jeg har forlatt. Forbi Øvrevoll
Galoppbane har jeg termikk uten å greie å sentrere den men det løfter
diffust over store områder slik at jeg holder høyden. Med en medvind på
10-15 km/t rykker Holmenkollen raskt nærmere. Mens jeg glir har jeg et uvant panorama til høyre. Oslofjorden som
syder av aktivitet; danskeferja og flere andre større skip på vei inn
og ut. Innimellom piler seilbåter, cabincruisere og ferja til
Nesoddtangen. Nede på E 18 er det rushtrafikk. Selv smågatene i Bærum
er godt trafikkerte av folk på vei hjem fra jobben. I villahagene leker
barn på trampoliner og i små plastbasseng. Det er godt å henge over
alt dette og bare nyte været og utsikten. Kun noen pip fra varioen og
et svakt sus fra linene bryter stillheten. Som så mange ganger før
fryder jeg meg barnslig over at nesten ingen legger merke til meg mens
jeg har overblikket over ”alle”!
|
Målet i sikte! Dagen er disig men ikke så ille som disse
bildene
kanskje gir inntrykk av. |
KRISE!
Krysser
Lysakerelva og er knappe to kilometer fra målet. Passerer Bogstad
camping men har såvidt overhøyde på Holmenkoll-bakkens overrenn.
Kommer inn i Holmenkollåsens slake vestvendte side. Ingen
termikk å finne, liten krise. Sjanser og flyr inn til hoppbakken.
Ankommer bak overrennet litt under toppen av det. Ingenting løfter,
STOR krise! Må returnere raskt, er nemlig smertelig bevisst motvinden
ned den slake åsen hvor det ikke er
landingsmuligheter. Glir ubehagelig lavt over villastrøket mens
jeg speider etter landingssted nede på flata. Har valget mellom ei
minimal fotball-løkke og romslige Voksen Kirke. Bestemmer meg for løkka
selv om den er vanskeligst, å lande på kirkegårder er en uting!
Termikken
er fraværende helt til jeg kommer ned til Ryghs vei. Der løfter det
svakt, jeg slenger meg rundt
og klarer å fange dagens flateste boble! Det bærer oppover åsen
igjen, bare en aning høyere enn den hårreisende lave returen jeg
nettopp har gjort. Dette er ikke mye smart, bare veldig spennende! Oppe
ved hoppbakken øker heldigvis bobla i styrke og retter seg mer opp. Jeg
henger på og har endelig hoppbakken under meg.
Prøver å få tatt brukbare bilder uten å falle ut av løftet.
|
|
Nede
ved Holmenkollen Park Hotel Rica svinger store dyre biler opp foran
inngangen og V.I.P.`er stiger ut. Får en nervøs livvakt øye på meg
blir det vel sirkus!
Rett
under meg, bak hoppet, svermer turister inn og ut av Skimuseet. Noen står
og ser ut over unnarennet og byen. En mann får med ett øye på meg og
peker triumferende. Dermed ser jeg ned i et ”kor” av måpende fjes
som nok ikke helt forstår hva jeg holder på med!
|
|
|
|
Hele ruta. |
|
Zoom på
Holmenkollen. |
BLIR I BY`N
Bobla
drifter nå mot N-NØ fordi høydevinden her er S-SV. Skrur meg derfor
opp over Voksenåsen, glir over Kongssetra og deretter inn over
Tryvannstårnet. Hvis jeg velger å følge termikkbobla og vindretninga
vil jeg havne innerst i Maridalen og etter hvert Nittedal, stadig nærmere
Gardermoen og dens enda strenge høyderestriksjoner. Det frister ikke
mye, jeg er jo ikke primært ute etter distanse men å få oppleve Oslo
fra lufta. Forlater derfor bobla og legger meg på crossvind-kurs mot
Grefsenkollen. Svever over et islagt Sognsvann. Titter ned på turstiene
som skjærer seg gjennom den ennå bladløse vegetasjonen. Joggerne der
nede ser ut som travle maur, målbevisste på vei til noe.
|
|
|
|
Jeg
bor rett ved Sinsenkrysset (midt i bildet) og kunne ha flydd hjem
! |
Landing
på fotballbanen ved Grefsenkollen. |
Inn
mot Sinsenkrysset snegler bilkøene seg på Ring 3. Nå går det ikke
fort med meg heller. Siste stykket mot Grefsenkollen får jeg delvis
motvind så jeg må dumpe planen om å hekte meg på den for å skru meg
opp. Taper høyde så raskt at jeg med minst mulige margin rekker
fotball-parken ved kollen. Subber inn over blokkbebyggelsen og lander i
en flokk av fotballsparkende smågutter.
Distansen
er beskjedne 18,6 km men hvilken tur. Nok en drøm oppfyllt!
|
(Tidligere publisert i Fri
Flukt 4/2002)
|
(Revidert 2003.03.07.) |
|