Av Frode Halse

Helt siden jeg begynte med paragliding har tanken på en tur over Holmenkollen ligget i bakhodet. Noen skliturer er gjort ned unnarennet men jeg ønsket å fly der ”på ordentli`”. Da Oslo Lufthavn Fornebo stengte i oktober –99 ble drømmen realiserbar. Tida gikk, så plutselig en dag var sjansen der….

KJEDELIGE RYKKIN, ELLER?

3. mai –01. kl 16:15. Flate cumuluser på en blå himmel delvis skjemmet av slørskyer. Termikken står generøst inn på start men  litt skjevt fra høyre, altså SV-V. Tre pg`er i lufta alt, de skrur seg greit opp. Jeg drar vingen opp baklengs, snur og går mot  stupkanten. Den tricky oppoverbakken fremover gir lett avlastning med påfølgende innklapp. Nesten fremme slår to tredjedeler av venstresida inn men jeg er ikke interessert i å avbryte (allerede kjempesvett i dressen), trekker forsiktig passe brems på høyre side og kommer i lufta samtidig som venstresida fylles med et smell. En typisk Rykkin-start!

Snart ligger jeg sammen med de andre to-tre hundre meter over start. Boblene løfter med opptil 4 m/s. Det ser ut til å bli nok en ok flydag på Rykkin, flystedet som ligger på komfortabelt kort avstand fra Oslo og byr på et halvannen kilometers bankers hang på SV.

En halvtime senere er jeg for 2. gang oppe i 900 m.o.h.. Første gangen var jeg fornuftig og nøyde meg med å skue ut mot Sandvika og Fornebo. Nå klarer jeg ikke å holde meg lenger men legger kursen mot Holmenkollen! Oddsene for å rekke dit er ikke store men hva gjør vel det? Flyter over Steinshøgda på rester av løftet som jeg har forlatt. Forbi Øvrevoll Galoppbane har jeg termikk uten å greie å sentrere den men det løfter diffust over store områder slik at jeg holder høyden. Med en medvind på 10-15 km/t rykker Holmenkollen raskt nærmere. Mens jeg  glir har jeg et uvant panorama til høyre. Oslofjorden som syder av aktivitet; danskeferja og flere andre større skip på vei inn og ut. Innimellom piler seilbåter, cabincruisere og ferja til Nesoddtangen. Nede på E 18 er det rushtrafikk. Selv smågatene i Bærum er godt trafikkerte av folk på vei hjem fra jobben. I villahagene leker barn på trampoliner og i små plastbasseng. Det er godt å henge over alt dette og bare nyte været og utsikten. Kun noen pip fra varioen og et svakt sus fra linene bryter stillheten. Som så mange ganger før fryder jeg meg barnslig over at nesten ingen legger merke til meg mens jeg har overblikket over ”alle”!
 

Målet i sikte! Dagen er disig men ikke så ille som disse bildene 
kanskje gir inntrykk av.



KRISE!

Krysser Lysakerelva og er knappe to kilometer fra målet. Passerer Bogstad camping men har såvidt overhøyde på Holmenkoll-bakkens overrenn.  Kommer inn i Holmenkollåsens slake vestvendte side. Ingen termikk å finne, liten krise. Sjanser og flyr inn til hoppbakken. Ankommer bak overrennet litt under toppen av det. Ingenting løfter, STOR krise! Må returnere raskt, er nemlig smertelig bevisst motvinden ned den slake åsen hvor det ikke er  landingsmuligheter. Glir ubehagelig lavt over villastrøket mens jeg speider etter landingssted nede på flata. Har valget mellom ei minimal fotball-løkke og romslige Voksen Kirke. Bestemmer meg for løkka selv om den er vanskeligst, å lande på kirkegårder er en uting!

Termikken er fraværende helt til jeg kommer ned til Ryghs vei. Der løfter det svakt, jeg slenger meg  rundt og klarer å fange dagens flateste boble! Det bærer oppover åsen igjen, bare en aning høyere enn den hårreisende lave returen jeg nettopp har gjort. Dette er ikke mye smart, bare veldig spennende! Oppe ved hoppbakken øker heldigvis bobla i styrke og retter seg mer opp. Jeg henger på og har endelig hoppbakken under meg.  Prøver å få tatt brukbare bilder uten å falle ut av løftet.


                   

Nede ved Holmenkollen Park Hotel Rica svinger store dyre biler opp foran inngangen og  V.I.P.`er stiger ut. Får en nervøs livvakt øye på meg blir det vel sirkus!

Rett under meg, bak hoppet, svermer turister inn og ut av Skimuseet. Noen står og ser ut over unnarennet og byen. En mann får med ett øye på meg og peker triumferende. Dermed ser jeg ned i et ”kor” av måpende fjes som nok ikke helt forstår hva jeg holder på med! 

 

            Hele ruta.  Zoom på Holmenkollen.


BLIR I BY`N

Bobla drifter nå mot N-NØ fordi høydevinden her er S-SV. Skrur meg derfor opp over Voksenåsen, glir over Kongssetra og deretter inn over Tryvannstårnet. Hvis jeg velger å følge termikkbobla og vindretninga vil jeg havne innerst i Maridalen og etter hvert Nittedal, stadig nærmere Gardermoen og dens enda strenge høyderestriksjoner. Det frister ikke mye, jeg er jo ikke primært ute etter distanse men å få oppleve Oslo fra lufta. Forlater derfor bobla og legger meg på crossvind-kurs mot Grefsenkollen. Svever over et islagt Sognsvann. Titter ned på turstiene som skjærer seg gjennom den ennå bladløse vegetasjonen. Joggerne der nede ser ut som travle maur, målbevisste på vei til noe.

   Jeg bor rett ved Sinsenkrysset (midt i bildet) og kunne ha flydd hjem !     Landing på fotballbanen ved Grefsenkollen.


Inn mot Sinsenkrysset snegler bilkøene seg på Ring 3. Nå går det ikke fort med meg heller. Siste stykket mot Grefsenkollen får jeg delvis motvind så jeg må dumpe planen om å hekte meg på den for å skru meg opp. Taper høyde så raskt at jeg med minst mulige margin rekker fotball-parken ved kollen. Subber inn over blokkbebyggelsen og lander i en flokk av fotballsparkende smågutter.

Distansen er beskjedne 18,6 km men hvilken tur. Nok en drøm oppfyllt!   

 

(Tidligere publisert i Fri Flukt 4/2002)

(Revidert 2003.03.07.)

 

 

Startside  Klubben  Medlemmer  100 km turer  Pionerflyving  5 Lengste XC  Idé  Artikler  Fotogalleriet   Linker    Værdata   Gjestebok  Info in english

2006©Frode Halse
URL: http://www.fridistanse.no