Det absolutt verste jeg har opplevd med en paraglider !!
=NIMBUS=

MARERITT PÅ HØYLYS DAG

  Hvis man glemmer å låse lårstroppene.....

  av Frode Halse  

Krevende flyforhold og vinger representerer bare en liten sikkerhetsrisiko sammenliknet med piloten i seg selv. Årevis med flyving gir ingen forsikring mot at man gjør forferdelige personlige feil. Disse har en tendens til å oppstå når man minst venter det.Dette skjedde en dag som tilsynelatende bare var"nok en flott flydag i St. Andre`Les Alpes". Det er et privilegium  å få være til stede og fortelle historien.  

EN FORHASTET START

16.sept.-95. Står klar til å starte på Chalvet`s veststart.Været er strålende med sterk sol, blå himmel og  fine cumuluser. Termikken er iferd med å løsne for fullt,hang- og para-glidere drysser ut og går til værs. Dagens mål er å fly en tur-retur distanse nordover til Dormillouse sammen med Per Arne (Soldal) og andre fra klubben (Oslo HGPGK). De fleste  har allerede startet, på tide å komme seg av gårde! Fra baklengs posisjon trekker jeg skjermen opp i den kraftige termikkvinden, den kommer symetrisk og reint opp og flyr perfekt. Snur meg raskt fordi kraftig drag i raiserne varsler om sterkt løft direkte ut fra start.
Der og da opphører likhetstrekk med tidligere flyturer og marerittet er i gang. Idet den kraftige termikken rykker meg opp registrerer jeg en uvant følelse. Seletøyets trygge omsluttning er ikke der, jeg er i ferd med å falle! Instinktivt slenger jeg  armene rundt raisersettene. I neste sekund , 20-30 meter over bakken, står realitetene klare for meg. Har glemt å låse lårstroppene og henger bare etter armene i seletøyet. Det er allerede for seint å slippe seg ned , fallhøyden er for stor. Får heller ikke betjent skjermen slik at jeg kan komme ned på en kontrollert måte. Ydmykelse,ergrelse og skam farer gjennom hodet men blir raskt erstattet med dyp bekymring.-Dette slipper du ikke levende fra, for en idiotisk måte å dø på.
 
Veststarten på Chalvet. Foto: Frode Halse

ALTERNATIVE LØSNINGER
Det stiger friskt (Barografutskrift: 4,7 m/s) og til
min fortvilelse er jeg på kort tid 300 m over start !
Men det er ikke tid til å beundre utsikten, skal jeg berge livet må ting skje raskt.Alternative løsninger vurderes fortløpende. B-stall er ikke brukbar
ettersom jeg vil måtte henge etter B-raiserne med
full kroppstyngde. Vingen vil bli helt deformert og
jeg vil i tillegg ganske sikkert miste grepet før bakken er nådd.
Å kaste reserva er ikke mulig ettersom utløsningshåndtaket er på seletøyets ryggstykke og utenfor min rekkevidde.Kan kjenne setekanten mot skulder-bladene og vurderer å løfte meg opp i seletøyet . Hvis jeg ikke skulle lykkes vil kraftanstrengelsen føre til at jeg mister taket. Tar ikke sjansen og håper at jeg slipper å angre på det senere.
Hva med 360`iere ? Sentrifugalkraften vil kanskje få meg til å miste grepet men f...n heller,noe må gjøres, her løfter det jo overalt!!

  Veststarten på Chalvet

 

 Legger meg i en  spiral og mister noen meter men treffer turbulens,er for hard på styrelinene pga kroppsstillingen og får baklengs spinn og etterhvert totalkollaps. Skjermen åpner seg brutalt,stuper voldsomt frampå og er på vei under meg. Får bremset opp i siste liten og faller etter den og forbi leading edge med få centimeters klaring. Rykket  idet linene strammes gjør at jeg nesten rives klar av sela ! Klarer såvidt det er å klore meg fast men har tapt mye "terreng" som  vinnes tilbake ved å løfte meg opp  med vekselvis høyre og venstre arm. God uttelling for regelmessig styrketrening !  

Ruta

  Ruta

Ok, hvis jeg ikke kan lage synk selv så får jeg oppsøke synket der det er! Styrer  over start og krysser bakover til lesida av fjellet. På vei dit må jeg slippe venstre styreline,takene er nemlig i ferd med visne helt bort. Lager en armlås rundt raisersettene ved å gripe om høyre håndledd med venstre hånd og unngår dermed å falle. Hengende slik blir jeg en gang for alle kvitt illusjonen om at man vil leve evig . Oddsene for øyeblikket gir bare minutter og sekunder.  

MENTAL STØTTE
Hele tiden kan jeg høre mine kameraters bekymringsløse prat over radioen. De har flydd noen kilometer avgårde og vet ikke hva jeg plages med. Det er irriterende å ikke få tak i senderknappen . Får ikke sagt "ha det " før jeg faller. Stemmene deres er likevel til en viss hjelp. De representerer personer  jeg bryr meg om og styrker viljen til å overleve. Dette må ikke bli aller siste flyvedag med gutta!  

Rekonstruksjon av hengestillingen


ENDELIG SYNK

På lesida blir det hardkjør i turbulens, det ene massive innklappet etter det andre kommer og jeg kan bare henge hjelpeløs uten mulighet til å korrigere med annet enn høyre bremseline.Ser veldig godt hva som foregår ettersom haka "hviler" mot seletøyets bryststropp slik at hodet er bøyd bakover og ansiktet vender oppover. Nakken har det alt annet enn godt. Men nå går det nedover med 2-7 m/s i lesiderotorene. I min desperate situasjon er jeg  med på hva som helst for å unngå fritt fall. Ser på skjermens mange ukontrollerte fall som en velsignelse og er villig til å krasje i fjellskråninga før taket glipper. Bedre med noen brukne ben enn "full pakke"!

CRASHLANDING  
Etter å ha mistet 900 høydemeter på denne måten er jeg 100 m over dalbunnen nær den lille landsbyen La Mure . Armlåsen er iferd med å gli opp pga følelsesløse hender."Ikke gi opp" roper jeg til meg selv mens jeg fortvilet prøver å mobilisere krefter som ikke er der lenger. Styringa med høyre styreline er  upresis og det er vanskelig å orientere seg pga hodets stilling. Greier likevel å unngå et par feite høyspentledninger og et hus men må betale for det med ei medvindslanding i sving ! Braser med underkroppen inn i ei trekrone men greinene er svake så jeg fyker igjennom og smeller inn i toppen av en telefonstolpe med venstre lår. Sammenstøtet er voldsomt men bare en tangering så jeg fortsetter og tryner  i en asfaltert vei 30 m lenger bort. Femten minutters seigpining er over.

Utkjørt og forslått kan jeg overrasket konstatere at ingenting er brukket ! Folk som bor i huset kommer løpende til, de har sett "landinga" fra hagen. Forstår nok lite av at jeg gliser bredt og er såre fornøyd.Venstre lår begynner øyeblikkelig å verke og svelle pga avrevne muskelfibre og indre blødninger. Flydressen er full av hull . Men hva gjør vel det! Fra nærmeste hus blir jeg servert den beste kopp kaffe jeg noensinne har drukket.

Mens jeg pakker skjermen kommer den første av flere norske pg-piloter som har kjørt etter meg. De trodde  jeg var sjanseløs da de så på hvilken måte jeg  gikk til værs. Under pakkinga savner jeg kulekompasset  men finner det omsider i gresset 50 m bortenfor der jeg tryna !

Om kvelden starter jeg på nytt fra fra det skjebnesvangre startstedet, denne gangen med lårstroppene på ! En rolig kveldstur på termisk hang blir dermed avsluttningen på St. Andre-oppholdet.Ved avreise neste dag kjøper vi T-skjorter med teksten " I Survived St. Andre."

EN DYR LÆREPENGE
Hvordan kunne dette skje ? Forklaringen er enkel men på ingen måte unnskyldende. I og med at jeg skulle fly distanse var det ekstra mye utstyr som skulle være med. Kompasset ,nødkuttkniven og kartmappa ble festet til bryststroppen. For ikke å glemme noen av disse tingene kompleterte og låste jeg  bryststroppen først ! Etterpå ble  vario,radio,kamera og stir-up sjekket . Lårstroppene ble glemt i iveren etter å komme avgårde. Kartmappa dekket lyskepartiet slik at fadesen ikke var synlig.

Hvis man gjør det til en regel å alltid låse lårstroppene først og deretter bryststroppen når man tar på seg seletøyet vil man unngå den beskrevne situasjonen. Med andre ord; tilbake til basics.

Skulle du likevel skulle havne i en slik situasjon : REAGER !! Tida er knapp og et mirakel kommer ikke til å skje. La ikke frykten lamme deg. Fokuser på å finne og gjennomføre en best mulig løsning av problemet. Det gjorde jeg.

En slik opplevelse setter sine spor. Rent fysisk er jeg fullt resistuert etter smellen. Har heller ikke på noen måte fått flyvegring. Min indre klokke ble imidlertid nullstillet denne dagen, jeg fikk en ny sjanse, en ny start i livet. Det meldte seg tanker om at ting som man skulle ha sagt eller gjort stadig  blir utsatt til det kanskje plutselig, uten forvarsel,er for seint.

Lev i dag. I morgen kan det være over.  

 

(Tidligere publisert i Fri Flukt 1/96)  


Det finnes en TEKNIKK for å svinge seg opp i seletøyet igjen fra "hengende under"-stilling. I mitt tilfelle ville den vært vanskelig å få til  ettersom jeg hang veldig lavt i forhold til raiserne. Den måtte i så fall ha blitt gjort UMIDDELBART, før jeg ble for svekket til å kunne utføre den. 
Kroppen surner fort i en slik stilling ! Men noe må man jo gjøre for å komme fra en slik situasjon velberget og denne teknikken er nok i mange tilfeller livbergende. 
Geir Dyvik har skrevet en bra artikkel om teknikken,
klikk her for å komme til den ! 

=NIMBUS=

                                         (Revidert 13.08.03)                                         



Startside  Hvem er over ?  Klubben   Artikler  Fotogalleriet   Linker    Værdata   Gjestebok  Info in english

2004©Frode Halse
URL: http://www.fridistanse.no