Langt fra Bismo

	- Jeg hadde fri fra jobben på Rikssenteret. Vi hadde lyst å fly distanse, på denne mandagen etter Milslukern, 11. juli. I dag var det meldt om svak, nesten ubetydelig vind fra vest. Stabilt og en inversjon eller to. Første gang jeg flyr herfra, så jeg var rimelig spent. Starten i Bismo er sørvest-vendt, med like mye høydeforskjell som Vole. Vi humper helt opp i senterbussen. Parkeringen er starten. Puh. Her står det inn fra vest, sykluser rett inn fra sør-vest i perioder. Skyutviklingen begynner ganske tidlig, med slike skyer som du ser igjennom, og skybas ligger lavt. Folk drar seg i bryna. ”Man bør ha god høyde innover mot Horrungen.” Tom Salamonsen (©Frode halse) Lysten på revansj Starter som vanlig seint. Ser at gjengen, med bl.a Frode Graff, Mikael og Arne Kristian, skrur seg opp over start, og stikker. Skrur meg opp sammen med Werner og Fredrik, skybas 2200 moh, og stikker av gårde. Lysten på revansj etter en tung milsluker i bilen, er der. Neste ordentlige boble er dagens sterkeste med 4 oppover i gjennomsnitt på et minutt, like over en steike svart Aurdalen. Jeg ligger rolig i veikrysset mellom Finndalen og ytre rute, til jeg får øye på Mikael i solsida et par kilometer unna. Jeg tenker, ”Mikael er det lurt å følge etter”, og dytter moderat fartspådrag. Fytte grisen hvor nær jeg er å få ordene i blindtarmen. Cayennen fører meg rett i synk og leside øverst i Finndalen. ”Standhaftighet lønner seg”, tenker den kalde tinnsivilarbeideren. 50 meter over helt flat viddemark(ikke et eneste tre) ender Mikael opp med å finne godbobla, som vi i lag skrur oss opp i sikker høyde med. En helt vill opplevelse!

	Tom på glistrekka mot Horrungen. (©Fredrik Jensen) Lite skydannelse i Finndalen tross, ender jeg opp med å skli innover. Boblene drifter utover i dalen, mer vest her enn over Bismo. Flyr i lag med et par hangglidere. Jeg liker å fly sammen med folk. En er ikke lenger alene om dette liksom! Helt vilt Rådløs, 40 kilometer utflydd og posisjonert over Slådalsveien, ser jeg Arne Kristian og Frode under en sky i Jønndalen. Synes det dør litt ut der, (samtidig som jeg kjenner nummer én trenge på). Roar Gaulen ligger samtidig lavt over kanten i samme dal. Fine skyer bak på Jetta-platået, gjør valget enkelt. Dupper bortover østover. Eneste føling på turbulens av karakter, skjer over Blåhø. En 50% som smetter ut igjen før jeg får sagt, hæ. Quarxen oppfører seg eksemplarisk, jeg er så glad i den. Teller alle cellene, og joda det er fortsatt like mange av dem.

	Så blir det skytitting fremfor tenking på eventuelt støle ben dagen derpå. Passerer Rondane på sørsiden, noe som passer fint retningsmessig. Fine skyer! Det er helt vilt. Og fjellene da! Må konse ordentlig for å komme opp i skybas. Termikken er svak, så jeg er nødt til å skru mye. Ingen ”delfinflyging” nei. Kjernen har blitt til kjernene og det løfter ikke mer enn veldig lite her oppe. Videre har jeg lyst å komme høyt før den lange kryssingen ved Atnsjøen. Feiler litt her. Det er ikke lett å skru i svak leside med svak termikk! Sulteskrur over Vesle Svulten og Musvolkampen før jeg dupper ut i Atnas delta. Ser Frode på andre siden av dalen, under en mørk skybas, før han stikker, Sweden-bound, og blir borte. Noterer meg bak øret at det ligger en gate med skyer et par mil over mot Østerdalen. Sklir over området hvor Arne Kristian landet på turen med Rondane-kryssingen, det synker over et stort nok område. Fire kilometer bred. Det føles som timer, dager, ja år til og med. Jeg er klar til lande. Møter motdrag i høyde med den sørvendte åsen ved Atnsjøen, og tenker hæ, østavind(?), med speedbaren, heretter kalt ”skippergata”, i hånda, og etterhvert utbrettet under beinet, nesten halvfull. Jeg venter litt, legger meg inn i sving og hører pipingen fra min lunefulle Afro bli mer intens. Så tar jeg bobla som Frode skrudde på, et par lange minutter i forkant. Den bærer meg fint opp til skybas. De neste tretti kilometerne er enkle, under en fin skygate. Treffer her på makshøyde, 2850 moh. Utsikten er fabelaktig. Det er helt sykt! Fjellene på denne siden av Rondane er fine de og. De pyramide liknende og røffe Sølnklettene ligger i et landskap av skygge. Sør for meg ligger fine cummulus men mye blått, og nord for meg er det helt grått. Ser Tronfjell og skjønner at jeg nærmer meg Østerdalen, og at dette er langt. En tre mil lang og vennlig gate slutter her. Ser ned på biler og asfalt og tenker, ja dette er Østerdalen. Vurderer aldri å følge dalen mot sør eller nord, men sikter meg inn på en sliten sky over en liten knatt som heter for Kivfjellet, på platået over til Rendalen. Mister litt hastighet og får noian. Pokker, det er helt blått. Flyr nord-østover, og befinner meg plutselig lavt. Fra luften ser jeg på det, flatt som de finske skoger. Kommer jeg ikke opp her må jeg ta til takke med strandkanten på et lite tjørn. Kos. Greier å karre meg opp noen små to hundre meter, og har det travelt. Spennende lavt etter denne litt tåpelige form for dusting. Mye synk men jeg rekker akkurat bort til tre nabojorder, i nærheten av Harrsjøen. To med sau, et uten. Men ikke uten bæsj. 4 kilometer igjen til Rendalen. Men uansett så sitter(hopper) jeg igjen med en skikkelig godfølelse. Følelsen er egentlig ganske überskrivelig. 147 km. Jess! Det må nevnes at dagens lengste mann er Frode Graff, som var en kilometer unna å tangere norgesrekorden til Frode Halse. Helt sykt! Det er flere som flyr langt. Vi er fire pg-piloter som passerer den magiske 100-grensa. Mikael Ulstrup flyr en sørligere rute enn Frode og meg etter Rondane og lander på 102,4 km. Knut-Harald Hagen fortsetter nedover Gudbrandsdalen etter passering av Vågå, og lander der hvor man ofte gjør, i Ringebu. Og klokker inn et fint tall, 111 km. Super hentetjeneste Får pakket(tisset selvfølgelig), og summet meg i graset. For en dag! Har flaks og får skyss ned til riksveien. Med vernepliktsboka i hånda booker jeg plass nedover dalen til Koppang med Nor-Way. Dagen blir slettes ikke noe dårligere av at Arne møter opp i bussen på Koppang med god drikke og kjente fjes. Hvor Werner og jeg sitter og nyter omgivelsene, og mat, og en kaffe og en is. Skikkelig god-hentetjeneste! Takk. Fem Lengste 2005 (Revidert 28.09.2006)