|
Å krysse Valdresflya med PG
har vært et mål for mange. Inntil sommeren 2007 hadde ingen lyktes.. =NIMBUS= |
|
|
| Lørdag 21. juli var det fine
paragliderforhold på Slettefjell i Vang. Svein Harald Hansson og Gunnar
Sæbu har lenge drømt om og kunne starte på Slettefjell, for så å fly over
Valdresflya. Dette har ingen gjort med pg før. For å lykkes er man
avhenging av tildeles god skybas, da veien over flya er 1389 moh på det
høyeste.
Etter å ha startet på Slettefjell gikk det greit opp til skyene som lå
2000 meter over havet. Her ventet Svein H på meg. Samlet satte vi kursen
nordover mot Bitihorn. Fin liten medvind på 5-10 km/t var hjertelig
velkommen. På Bitihorn var det mange fotturister å hilse på. Med ny høyde
over Bitihorn og Bygdin/Synshorn gikk turen videre inn over flya. Oppe på
Flya var terrenget plutselig kommet veldig nært. Terreng på ca 1400 m og
skybas, som hadde hevet seg litt, på ca 2100 m gir ikke mye spillerom.
Svein H fant et område som løftet svakt, så det var bare å skru på
tålmodighetsknappen å la seg drifte videre over platået. På nordsiden av
platået var vi litt adskilt i høyde, men en liten knaus som ga normal
termikk, gjorde til at vi igjen kunne samles der vi trives best – i
skybas. |
|
|
Rett etter passering av Valdres flya. Besseggen kan ses midt i bilde(snøfri). |
Denne dagen lå Gjende blikkstille og Besseggen var full av turister. Maursti tenkte jeg. Tanken på å svinge venstre å fly langs Besseggen, innover Gjende, for så banke innover Jotunheimen kunne være artig, men ikke mye realistisk. Sjansen for å slippe en laang spasertur var meget liten. De høyeste toppene var fortsatt litt dekket av for lav skybas. Nå var vi i et område ingen av oss hadde sett fra lufta før. Og siden vi hadde god tid og var på ”søndagstur” stresset vi ikke og nøt anledningen. |
|
|
Her ses Besseggen fra nord med Bessvatnet i forkant. Sjoa renner ut nede i venstre hjørne. Svein H svevende midt i bilde. Flya og Bitihorn kan skimtes til venstre bak Svein H. |
Etter å ha passert Randsverk og Lemonsjøen kunne vi fly ut over Vågåvatnet i god høyde. Da valgte Svein H å lande ved Rikssenteret etter 4 timer i luften. Fysiske behov kalte. Blæra til Svein H har blitt altfor godt vandt med acro-flyging. Jeg ville se om det var mulig å komme videre over Slådalsveien som går fra Vågåmo til Dombås. Måtte knote litt etter kryssingen av Vågåvatnet, men vell oppe i skybas igjen var det hyggelig lesning på varioen som nå bikket 2500 m. . |
|
|
Bilde tatt over Hindflyin med Fuglehøe til venstre, Randsverk midt i bilde og Rondane kan ses langt der fremme til høyre. |
 Turen i Google Earth Stod, eller satt, nå ovenfor et valg; venstre mot Lesja eller høyre mot Hjerkinn. Valgte det siste. Var litt eplekjekk og gikk for en lang gli over dalen rett vest for Dombås. Svidde av mer høyde enn beregnet, og da jeg ikke ønsket å lande oppe på noen støler valgte jeg å snu og fly ned mot Dombås. Etter 4 timer og 40 min i lufta kunne jeg lande glad og fornøyd på en ”heli-pad” 1 km vest for Dombås. Distansen ble 104,6 km. |
|
|
Landing på ”Heli-pad” ca 1 km vest for Dombås. |
Hva gjør man så etter en slik fin tur? Man smiler og tenker på hvordan man kommer seg hjem. Svein H kunne fortelle at rikssenterbussen var i området og plukket opp folk. Jeg rakk akkurat en pils i Dombås før bussen var der. Ved rikssenteret hadde Svein H enda flere gode nyheter. Hans mor var på tur og kunne frakte oss hjem. Akkurat da følte jeg vi var de to mest lykkelige paragliderpilotene i Norge den dagen. ( Alle foto fra turen ©Gunnar Sæbu) |