VÆR
I FORKANT MED OBSERVASJONENE
Akkurat som i
biltrafikken bør du holde et våkent øye
også langt fram i den retning du har tenkt deg. Observer andre som flyr
foran deg i løypa. Holder de god høyde? Hvordan er framdriften? Hvilken
rute flyr de? Skyutviklingen? Skyer
som ser ut som de kan utvikle seg mot cu.nimbus følger du ekstra godt med.
Disse kan du bare få vurdert fullgodt
utseendemessig på god avstand. I det øyeblikk du flyr nært dem er det
umulig å få fastslått høyde og fasong.
Byger flere km. borte vil kunne gi bygevind og bygeløft
som får betydning for deg. Følg også med på overflata på innsjøer
og vann lengre fram for å se om vindretning og vindstyrke er i ferd med
å forandre seg. Spesiellt kombinasjonen økende vindstyrke og trange
daler skal du ta på alvor.
TAKTIKK
OG RUTEVALG
Høyden på den synlige eller den imaginære (blåtermikk)
skybas betyr mye for hvordan du bør legge opp turen.Ved høy skybas har
du stort spillerom mellom bas og bakken og kan gli langt mellom hver gang
du må ha løft for å kunne fortsette. Er basen lav vil du måtte ha løft
tilsvarende oftere. Enkelte ruter i høyfjellet er bare mulige å fly med
veldig høy skybas. En relativt høy skybas på 2500 m.o.h. duger lite
hvis du f.eks. skal fly over et fjellplatå på 2200 m.o.h.! Vær obs på
at skybas kan heve seg flere hundre meter utover en dag.
Når du har kommet i skybas så forsøk å beholde
kontakten med skyene. Hvis det er andre lovende skyer i nærheten så fly
under dem! Da kan du få oppleve "delfinflyving", duppende fra
sky til sky (skygate) mens kilometre og mil tilbakelegges....
Regelen blir at dess lavere skybas dess mer må du ta
vare på løft og skru bobler til topps. Forhold med lav skybas og langt mellom boblene vil favorisere HG
foran PG pga. HGens bedre hastighet og glidetall. Taktikk og rutevalg vil
derfor kunne bli veldig forskjellig for de to gruppene.
Venn deg til å planlegge flyvingen flere trekk fremover
også innenfor et lite geografisk område. Ikke gi opp selv om du kommer
lavt og ikke finner den bobla som kunne spytte deg opp i ett trekk. Vær tålmodig
og jobb deg opp trinnvis. " ...noen få høydemeter til her så
rekker jeg bort til den kollen som kan gi meg løft nok til å nå den
fjellveggen hvor det sikkert er termisk hang som gir høyde til å gli til
hogstfeltet som bare oser av termikk og vil sende meg i skybas !!"
Flyr du fri distanse så tenk linjallinje. Du kan fly
langt uten å egentlig komme noe særlig av flekken (!!) hvis du ikke er
bevisst den rette linja fra start og til der du befinner deg. Dette er
spesiellt viktig hvis du er med i en konkurranse eller er ute etter en
rekord. I gitte tilfeller vil det feks. ikke lønne seg å skli ut høydemetre
fordi det vil bringe deg bort fra linja.
Bli ikke for slavisk opphengt i hva du har planlagt og
hva andre har sagt om hvor det er lurest å fly. For å kunne fly langt må du være villig til å improvisere
og revurdere din flyplan mange ganger underveis. Været og vindretningen
kan forandre seg drastisk slik at ei rute som fungerer utmerket tidlig på
dagen er lite verd senere. Ei solside som vanligvis er "bankers"
kan feks. bli ei farlig leside i sterk vind fra en viss kant. Motsatt, en
dal som du er advart mot at det "bare synker over" kan du
oppleve meget bra stig over hvis du passerer seint på ettermiddagen i det
tidsrommet da oppmagasinert varme i vegetasjonen går til værs ( magic
air).
Nettopp her ligger vel både hodepinen og fascinasjonen i
distanseflyving ; Du kan aldri helt vite hvordan turen vil utvikle seg.
Utviklingen og sluttresultatet avhenger av deg som pilot. Det er dette som
er spenningen og utfordringen.
VURDERINGSEVNE OG INNSATSVILJE
Er de bare modige disse som flyr lange distanse eller er
de kanskje kommet lengre i å vurdere flyforhold og til å "tøye
strikken" ?? Under all flyving, selv under en kort sklitur, vil
piloten automatisk og mer eller mindre bevisst gjøre tallrike
konsekvensanalyser og legge inn sikkerhetsmarginer for at flyturen skal gå
greit. Resultatet av slike beregninger er med på å skille de som kun
flyr lokalt og de som flyr distanse og også de som flyr korte og de som
flyr lengre distanser.Som fersk pilot legger man inn store marginer. Med
økende erfaring kan man redusere disse
uten at det går ut over sikkerheten. Men vi er forskjellige og det vil
alltid være forskjell på hvor store sikkerhetsmarginer den enkelte vil
beholde selv som erfaren pilot. Hvor sterkt man satser og hvor makelig man
er anlagt spiller også inn.
SITUASJONER
SOM SKILLER
Hvilke situasjoner er det som skiller pilotene mht.
vurderingsevne og innsatsvilje? Her følger noen av de vanligste:
Å beregne ei glidestrekkes lengde
og så ta sjansen på
at man rekker fram er for mange vanskelig. Glidestrekkens lengde behøver
du kun være redd for å feilberegne hvis du har opplagt farlige områder
under deg (høyspent,vann...) eller intet landingsområde. Du må være
villig til å feilvurdere denne lengden mange ganger for så etterhvert å
lykkes bedre. Vær ikke vinglete, skift ikke stadig kurs mens du glir
fordi du ikke helt klarer å bestemme deg for hvor du skal! Det fører
til unødvendig høydetap og reduserer dine sjanser til å lykkes. Ta et
klart veivalg og fly mest mulig rettlinjet. Hvis mulig unngå motvind og sidevind som vil kunne forkorte glidestrekka betraktelig.
Landskapets hellningsvinkel er ofte veldig vanskelig å beregne fra lufta og den er
nesten alltid større enn du tror ! Vær derfor feks.ikke for rask til å
fly ut i dalen når du kommer lavt. Hold deg i det aller lengste inntil åsen
eller fjellsida slik at du så lenge som mulig har sjansen til å finne løft
fra termisk/dynamisk hang eller fra ei boble som følger hellningen. Det
er også viktig på "final glide" at du benytter deg maksimalt
av hellningen for å kunne
gli lengst mulig på det den måtte produsere av løft. På ettermiddag er
det forbløffende hvor mye man kan forlenge en distanse med å fly langs
ved ei slak li der det slipper varmluft fra vegetasjonen.
Røffe forhold skremmer.
Under visse forhold bør ingen
fly men det er også ganger
at piloter undervurderer seg selv, lar seg skremme av andres pessimistiske
holdning eller rett og slett av bekvemmelighet ikke starter eller
fortsetter å fly. Man blir "utpsyket ". Vær obs på at
overdefensive piloter som selv har psyket ut gjerne prøver å snakke
flest mulig andre bort fra å fly for å gjøre sitt eget valg mer alment
akseptert !
Stå på. Uten å presse deg selv blir du ikke flinkere.
Rett etter start,når du kanskje får juling så det holder i knallhard
termikk, psyk deg selv opp
ved å minne deg selv på hvorfor du er der . Du skal høyt og langt !
Hvis forholdene virker skremmende så innprent i deg selv at du har
kontroll. Det er nettopp den snikende følelsen av å miste kontrollen som
må motvirkes. Kontroller gjerne for psykens del at du uten problemer
finner håndtaket til reserva og
kan gripe rundt det.Jobb målbevisst for å vinne høyde. Tenk: dess høyere
dess tryggere !
Vær imidlertid på vakt slik at du ikke grovt
overskrider ditt kompetansenivå. Husk at en pilot i lufta som takler
forholdene bra ikke automatisk er ditt startsignal! Han kan være langt
over deg i erfaringsnivå.
Risiko for landing i "ødemark": På dette
punktet er det fort gjort å bli for defensiv.Såfremt at du
flyr som avtalt og har nok mat og klær med deg så bør det kun være
din vurdering av forholdene som begrenser flyvningen! Studer kart over
aktuellt område på forhånd og ha kartet med deg. Observer mens du ennå
er i lufta eventuelle dype kløfter og daler som vil bety en omvei på
bakken. Merk deg også om elvene har bruer! Viten om disse tingene kan
spare deg for timer av gåing.
|