NØDVENDIGE FORUTSETNINGER
A) Du skal inneha psykisk og erfaringsmessig modenhet som pilot til å ressonere og reagere adekvat under distanseflyving.

B) Være inneforstått med og tilstrekkelig forberedt  mht. hva som trengs av spesiellt utstyr og praktiske foranstaltninger for distanseflyving.  

Ad pkt A):

1) Du må kunne beherske vingen under alle deformeringer og avvik fra normalt flymønster som kan oppstå under flyving. Her er det ikke nok med en teoretisk forståelse ,kun gjennom flyving i varierte forhold og gjennomføring av praktiske øvelser i lufta vil du kunne etablere "ryggmargsreflekser" som gir rask reaksjon i pressede situasjoner. De mest ekstreme øvelsene skal du kun utføre under kyndig veiledning på et sikkerhetskurs.

2) Gjennom teori og praktisk erfaring skal du ha lært deg  å utnytte og respektere vær og vind.

3) Du er bevisst på vingens begrensninger i forhold til fysiske lover og naturkreftene.

 4) Du forstår at distanseflyving gir deg et stort ansvar overfor omgivelsene mht. f.eks. leteaksjoner/redningsaksjoner.                                                                                 

Det er ikke meningen at du skal være luftakrobat og rene testpiloten for å fly distanse ! Poenget mitt er at du skal være kommet over stadiet da du lett kom ut av fatning pga overraskende eller skremmende hendelser i lufta. Du behøver ikke ha nerver av stål, det er fremdeles "lov" til å bekymre seg og være nervøs, men adekvate handlingsmønstre må være etablerte og automatisk tre i kraft  når krevende situasjoner oppstår.

Ad pkt.B):

Du skal være forberedt for "alle"de strabaser og eventualiteter som distanseflyving kan by på : 

1) Dekker primærbehovene for normal og optimal kroppsfunksjon under og etter flyturen. Dvs. være nok påkledd og mett når du starter og dessuten ha med ekstra klær og mat hvis det er den minste sjanse for at det kan bli nødvendig.  

2) Ha innhentet relevante opplysninger om flyruta mht.spesielle lokale fenomener, veivalg og logistikk(veinett,felleskommunikasjoner,rutetabeller)

3) Noen bør vite når og hvor du flyr , spesiellt hvis turen går over øde strekninger og/eller du flyr helt alene. Gjør aldri store avvik mht. veivalg i din oppgitte flyplan hvis du ikke har nevnt denne muligheten på forhånd !!! Meld fra innen rimelig tid til den som venter på en bekreftelse på at du er o.k. etter flyturen.

4) Er ulykka ute er det en stor fordel å ha med førstehjelpstyr både til deg selv/medpiloter og vingen.

5) Kommunikasjonsutstyr (mobiltlf. , radio,) og nødbluss er ikke påbudt å ha med men kan bli viktige hjelpemidler hvis du trenger å påkalle deg oppmerksomhet og hjelp.  

PERSONLIG PROGRESJON
Modningen frem mot distanseflyvning fra det absolutte nybegynnernivå vil kunne gå raskere enn du kanskje tror. Et viktig hjelpemiddel i så måte er å sette seg stadig nye  realistiske delmål underveis.Det gjør flyvingen mer meningsfyllt og interessant og gjør den personlige progresjonen som pilot mer målbar. F.eks å forfølge termikken helt opp i en skybas blir for mange en "drøm" å jobbe fram mot men først  må man lære seg å skru termikk ! Delmålene må  ha en logisk rekkefølge. 

Etableringen av en stadig sterkere og mer funksjonell flyfølelse i kropp og sinn (vingen føles som en naturlig forlengelse av kroppen !) kommer  helt gradvis gjennom tid i lufta. Det nytter ikke å lese seg til flyfølelse, kun en viss mengde flyving innen en viss tidsramme vil bedre flyfølelsen . Flyr man sjelden vil progresjonen være langsom. Som i all læring vil glemselskurven jobbe ufortrødent nedover hvis det går lang tid mellom hver gang du som nybegynner praktiserer flyving. Hvis man har anledning er det derfor lurt å fly mest mulig tidligst mulig etter nybegynnerkurset.Intensivert flyving, f.eks ei eller to ukers flyferie, vil gi en "boostereffekt" etter prinsippet 2+2=5 !  

Det er i flymiljøet en del eksempler på elever som har satset alt for halvhjertet i begynnelsen og dermed aldri forlatt elevstadiet. De har falt av lasset og mistet motet. Det er selvfølgelig fint at  elever som har gått kurs sammen holder kontakten og støtter hverandre men viktig er er det også at de kommer seg inn i et miljø med mer erfarne piloter enn seg selv slik at de kan lære av dem. Aller best er det hvis du kan ha din egen kontaktperson, en erfaren pilot som er din "fadder".

Mens flyfølelsen utvikles gradvis går det i rykk og napp og tildels med store sprang  når de forskjellige flyprestasjoner skal gjennomføres for første gang. Mange husker nok første gangen de fant kraftig løft og skrudde seg flere hundre meter opp over start! Det er en skremmende opplevelse men samtidig ønsker du å utvikle deg , å få mer ut av flyvinga. Enkelte ting kan rett og slett ikke deles opp i biter , man kan ikke hoppe over en avgrunn i to etapper! Når du føler deg moden og forholdene ligger til rette så la det stå til .Det finnes nemlig ingen omveier. Alle flinke,erfarne piloter har gått gjennom det samme, har måttet presse seg selv til å gjøre ting som har vært lite lystbetont der og da .Belønningen kommer senere. Gjennom å ha mestret en ny flysituasjon har piloten vunnet erfaring og styrket selvtilliten.

Men glem for all del ikke Ikarossyndromet. Spesiellt hvis fremgangen kommer raskt og greit kan man fort bli  "varm" i hodet og tro at man behersker mer enn man egentlig gjør . Enkelte har plutselig befunnet seg i en farlig situasjon fordi de har gapet over for mye. Det kan være å starte i for sterk vind  eller å ta øvelser i lav høyde og så få et kjempeinnklapp..