NÅR KAN MAN BEGYNNE  
Å FLY DISTANSE ?

 DISTANSEFLYVING, DEL 2

av Frode Halse  

 

"Forvandlingen" fra den stadig mer erfarne mellomstadiumspilot til den ferske distansepilot skjer ikke brått slik som når sommerfuglpuppen åpner seg og den fullt ferdige sommerfugl åpenbarer seg ! Tilnærmingen  skjer gradvis inntil man er klar. 
NÅR ER MAN KLAR? For å prøve å angi tidspunktet kan det være hensiktsmessig å sette opp punktvis nødvendige forutsetninger  for å kunne fly distanse på en vellykket og relativt trygg og forsvarlig måte. Så får det bli  opp til deg selv og den du eventuellt rådfører deg med å bedømme om du etterhvert "har inne" disse forutsetningene.  

NØDVENDIGE FORUTSETNINGER
A) Du skal inneha psykisk og erfaringsmessig modenhet som pilot til å ressonere og reagere adekvat under distanseflyving.

B) Være inneforstått med og tilstrekkelig forberedt  mht. hva som trengs av spesiellt utstyr og praktiske foranstaltninger for distanseflyving.  

Ad pkt A):

1) Du må kunne beherske vingen under alle deformeringer og avvik fra normalt flymønster som kan oppstå under flyving. Her er det ikke nok med en teoretisk forståelse ,kun gjennom flyving i varierte forhold og gjennomføring av praktiske øvelser i lufta vil du kunne etablere "ryggmargsreflekser" som gir rask reaksjon i pressede situasjoner. De mest ekstreme øvelsene skal du kun utføre under kyndig veiledning på et sikkerhetskurs.

2) Gjennom teori og praktisk erfaring skal du ha lært deg  å utnytte og respektere vær og vind.

3) Du er bevisst på vingens begrensninger i forhold til fysiske lover og naturkreftene.

 4) Du forstår at distanseflyving gir deg et stort ansvar overfor omgivelsene mht. f.eks. leteaksjoner/redningsaksjoner.                                                                                 

Det er ikke meningen at du skal være luftakrobat og rene testpiloten for å fly distanse ! Poenget mitt er at du skal være kommet over stadiet da du lett kom ut av fatning pga overraskende eller skremmende hendelser i lufta. Du behøver ikke ha nerver av stål, det er fremdeles "lov" til å bekymre seg og være nervøs, men adekvate handlingsmønstre må være etablerte og automatisk tre i kraft  når krevende situasjoner oppstår.

Ad pkt.B):

Du skal være forberedt for "alle"de strabaser og eventualiteter som distanseflyving kan by på : 

1) Dekker primærbehovene for normal og optimal kroppsfunksjon under og etter flyturen. Dvs. være nok påkledd og mett når du starter og dessuten ha med ekstra klær og mat hvis det er den minste sjanse for at det kan bli nødvendig.  

2) Ha innhentet relevante opplysninger om flyruta mht.spesielle lokale fenomener, veivalg og logistikk(veinett,felleskommunikasjoner,rutetabeller)

3) Noen bør vite når og hvor du flyr , spesiellt hvis turen går over øde strekninger og/eller du flyr helt alene. Gjør aldri store avvik mht. veivalg i din oppgitte flyplan hvis du ikke har nevnt denne muligheten på forhånd !!! Meld fra innen rimelig tid til den som venter på en bekreftelse på at du er o.k. etter flyturen.

4) Er ulykka ute er det en stor fordel å ha med førstehjelpstyr både til deg selv/medpiloter og vingen.

5) Kommunikasjonsutstyr (mobiltlf. , radio,) og nødbluss er ikke påbudt å ha med men kan bli viktige hjelpemidler hvis du trenger å påkalle deg oppmerksomhet og hjelp.  

Grimsdalsveien. Foto: Frode Halse

Grimsdalsveien mellom Gudbrandsdalen og Folldal, et godt eksempel på sikring og ledesnor under distanseflyving.

 

Var dette heavy stoff ? Ble plutselig flyvingen en komplisert affære ?? Hvis du tenker deg om vil du finne ut at de krav til utstyr og forhåndsregler som er skissert opp her ikke er strengere enn fjellvettreglene! Det handler rett og slett om å ta vare på seg selv og ikke la andre behøve å uroe seg  fordi du ikke gjør (flyr!) som avtalt.

PERSONLIG PROGRESJON
Modningen frem mot distanseflyvning fra det absolutte nybegynnernivå vil kunne gå raskere enn du kanskje tror. Et viktig hjelpemiddel i så måte er å sette seg stadig nye  realistiske delmål underveis.Det gjør flyvingen mer meningsfyllt og interessant og gjør den personlige progresjonen som pilot mer målbar. F.eks å forfølge termikken helt opp i en skybas blir for mange en "drøm" å jobbe fram mot men først  må man lære seg å skru termikk ! Delmålene må  ha en logisk rekkefølge. 

Etableringen av en stadig sterkere og mer funksjonell flyfølelse i kropp og sinn (vingen føles som en naturlig forlengelse av kroppen !) kommer  helt gradvis gjennom tid i lufta. Det nytter ikke å lese seg til flyfølelse, kun en viss mengde flyving innen en viss tidsramme vil bedre flyfølelsen . Flyr man sjelden vil progresjonen være langsom. Som i all læring vil glemselskurven jobbe ufortrødent nedover hvis det går lang tid mellom hver gang du som nybegynner praktiserer flyving. Hvis man har anledning er det derfor lurt å fly mest mulig tidligst mulig etter nybegynnerkurset.Intensivert flyving, f.eks ei eller to ukers flyferie, vil gi en "boostereffekt" etter prinsippet 2+2=5 !  

Det er i flymiljøet en del eksempler på elever som har satset alt for halvhjertet i begynnelsen og dermed aldri forlatt elevstadiet. De har falt av lasset og mistet motet. Det er selvfølgelig fint at  elever som har gått kurs sammen holder kontakten og støtter hverandre men viktig er er det også at de kommer seg inn i et miljø med mer erfarne piloter enn seg selv slik at de kan lære av dem. Aller best er det hvis du kan ha din egen kontaktperson, en erfaren pilot som er din "fadder".

Mens flyfølelsen utvikles gradvis går det i rykk og napp og tildels med store sprang  når de forskjellige flyprestasjoner skal gjennomføres for første gang. Mange husker nok første gangen de fant kraftig løft og skrudde seg flere hundre meter opp over start! Det er en skremmende opplevelse men samtidig ønsker du å utvikle deg , å få mer ut av flyvinga. Enkelte ting kan rett og slett ikke deles opp i biter , man kan ikke hoppe over en avgrunn i to etapper! Når du føler deg moden og forholdene ligger til rette så la det stå til .Det finnes nemlig ingen omveier. Alle flinke,erfarne piloter har gått gjennom det samme, har måttet presse seg selv til å gjøre ting som har vært lite lystbetont der og da .Belønningen kommer senere. Gjennom å ha mestret en ny flysituasjon har piloten vunnet erfaring og styrket selvtilliten.

Men glem for all del ikke Ikarossyndromet. Spesiellt hvis fremgangen kommer raskt og greit kan man fort bli  "varm" i hodet og tro at man behersker mer enn man egentlig gjør . Enkelte har plutselig befunnet seg i en farlig situasjon fordi de har gapet over for mye. Det kan være å starte i for sterk vind  eller å ta øvelser i lav høyde og så få et kjempeinnklapp..  

Arek Kryda på start. Foto: Frode Halse MENTAL TRENING
Utvid din horisont på kartet og i hodet før du bokstavelig talt gjør det i flyvingen !  Anskaff kart over interessante områder. Tegn inn aktuelle ruter på dem, lag sirkler rundt startstedene som markerer utflydd distanse (radius) i antall km. Vær på tur allerede i tankene dine! Da er sjansen redusert for at du senere, under flyving, skal oppleve ruta som uoverkommelig. Du flyr jo i "kjent" område!  


FLYVETEKNIKK OG MOTIVASJON
Den dagen du behersker dynamikken i forskjellige typer løft (hang ,termikk ), har prøvd deg på flyving under de forskjelligste værforhold ,har flydd flere steder med forskjellig topografi og flyr en vinge som du er "innflydd" og trygg på, ja da har du de flyvetekniske forutsetningene for å fly distanse! 
Men ,som jeg tidligere har vært inne på ; distanseflyving skal føles som en naturlig fortsettelse i din progresjon slik at du er "tent" på oppgaven! Uten tenning har man lite å stille opp med når det røyner på. I tillegg til flyve-teknikk og -kunnskap må altså en genuin motivasjonskraft være tilstede.  

Skjerpet, startklar pilot


(Tidligere publisert i Kingpost 2/95, komprimert artikkel-utgave av artikkelserien publisert i Fri Flukt 1/96 )  

 (
Revidert 01.12.02)

 

Startside  Hvem er over ?  Klubben   Artikler  Fotogalleriet   Linker    Værdata   Gjestebok  Info in english

2005©Frode Halse
URL: http://www.fridistanse.no