HVA ER DISTANSEFLYVING ?  

DISTANSEFLYVING, DEL 1


av Frode Halse


"Distanseflyging(Cross Country) er flyging der en utnytter sveving til å fly distanser vekk fra,og eventuellt tilbake til,det lokale flysted". Dette er den nøkterne og forsåvidt helt korrekte definisjonen du vil finne hvis du leser kapittelet om Parapro trinn 5 i Håndboka fra Norsk Aeroklubb.

Hensikten med denne artikkelen er å gi en mer inngående definisjon og avmystifisere fenomenet distanseflyging. Målgruppe er først og fremst  ferske piloter som  ønsker motivasjon og et langsiktig mål å strekke seg mot.  Intermediate (mellomstadiet) piloter som mangler en siste impuls til å sette i gang vil også kunne finne noe av interesse her.
 

EN UNIK MULIGHET!

Distanseflyving med PG/HG blir av mange sett på som en unik mulighet til å oppleve jorda ovenfra og gjøre pionerbedrifter via luftrommet på en forholdsvis billig og enkel måte.Det meste av  verden er blitt utforsket  og  saumfart på kryss og tvers. All luftttrafikk  blir  pålagt stadig strengere restriksjoner for å verne om sikkerhet ,natur og miljø. Men det finnes en frisone: friflyving med PG/HG! Over vilt og uframkommelig terreng kan man  med Hg/Pg sveve lydløst over landskapet og nyte naturscenerier som er helt eksklusive pga høydeperspektivet. Deler av Jotunheimen er feks. stengt for motorisert flytraffikk. 
Men du starter ikke din distanse-karriere i villeste høyfjellet  hvor forholdene er ekstra krevende.Du begynner heller ikke med distanseflyving fordi det gir høy status i flymiljøet. Distanse skal være en naturlig fortsettelse på den progresjon du har som pilot. Du vil ut av "lekegrinda",forlate flystedets trygge men etterhvert for deg ensformige omgivelser.Som den eventyrer du er vil du ha større utfordringer enn å holde deg i lufta over tid  for så å lande på den samme landinga  som så mange ganger før. Du er lei av å bare lufte bikkja i parken,nå vil du på jakt! Ønsket om å utnytte mer av vingens potensiale presser på.  

HØYERE INNSATS,STØRRE BELØNNING
I det øyeblikk du forlater kjent luftrom er det dine egenskaper og kunnskaper som pilot som bestemmer hvor langt du kommer  avgårde og hvor greit turen går. Du har ikke lenger velkjente landskapsformasjoner og termikkgeneratorer å støtte deg til. Nå må du lese landskapet og værforholdene og ut fra hva du observerer og erfarer underveis kontinuerlig gjøre strategiske valg i forhold til den flyplan du har. Du flyr nå med en høyere innsats,det kreves mer av deg enn ved lokal flyving,men belønningen er også desto større hvis du lykkes! Du har en spesiell følelse når du lander flere kilometer eller mil vekk fra start- stedet på din første distansetur.Du er stolt av deg selv og opplever en så høy grad av tilfredshet at  du i livet ellers meget sjelden kommer til å oppleve maken! 

Her er det på plass med en liten advarsel : Denne rusaktige tilstanden kan være svært vanedannende, kanskje er du allerede etter første tur "hekta" på distanse og begynner å tilpasse livet ditt etter hvor og når du kan få flydd slik igjen.....

EN TYPISK DISTANSETUR       
Slik vil man kunne oppleve en typisk distansetur under gode forhold : Du står på start sammen med et par medpiloter(Per og Pia ) .Været er godt, cumulusene begynner å  bygge seg opp og er flate og veldefinerte i bunnen.  Termikkboblene som kommer opp åssida under starten blir stadig sterkere og hyppigere. Dere har fulgt med skyutviklinga og streamerne et par timer og kl 12.30 bestemmer dere at  er det på tide å starte .Få minutter etter start har alle funnet kraftige bobler og klattrer med 4-5 m/s .Etter å ha skrudd 500 m får du et stort ensidig innklapp, må streve litt før du får det ut  og mister i mellomtida bobla di . Du leter metodisk  etter bobla  men lykkes ikke ,det blåser nemlig endel i høyden så boblene har ganske mye avdrift og er vanskelige å beregne. Mens de andre fortsetter å stige sklir du nedover.Først 100 m over start klarer du å sentrere ei boble  og er i gang igjen.  10 minutter senere er du 1200 m over start, lufta er merkbart kaldere og det "kiler" i magen ettersom du ikke har vært så høyt på lenge. De to andre henger bare 100m over deg kloss i basen av en stor cumulus.
 

I skybas ved Rondane. Foto: Frode Halse
Løftet reduseres det siste stykket mot skya fra 3-4 til 1-2 m/s. Du holder et vaktsomt øye med de andre mens du stiger opp mot skybasen . Per og Pia trekker inn ørene på PGène og styrer mot utkanten av skya, de er nemlig i ferd med å trekkes opp i skya. Du følger deres eksempel  men  er litt seint ute med å dra ørene slik at du må fly ut av skya inne i "skjørtet" av skybasen.  
Lufta er fuktig og tåkete rundt deg og bakken langt der nede kan bare såvidt skimtes  gjennom en dis. Situasjonen er potensiellt farlig.Du har ikke skikkelig kontroll over hvor de andre befinner seg. I verste fall  kan en kollisjon oppstå.... Lettelsen er derfor stor når du er ute av skya og kan se de andre litt lavere og  allerede flere hundre meter  av gårde på den planlagte flyruta. Du forlater skybasen på  2500 m.o.h. og får endel synk når du forlater løftet av skya . Flyr på "hands off" ;dvs gir ingen brems, noe som gir beste glidetall for din vinge. Strekker kroppen og lener deg tilbake for å redusere luftmotstanden.  

Glidestrekka til den første antatt "sikre" termikk- generatoren  er 5-6 km. Underveis dit flyr du gjennom et par svake løftområder, du snur og prøver å sirkle inn eventuelle brukbare bobler men finner fort ut at du taper mer enn du vinner i høyde og pusher derfor på videre.

Lenger fremme kommer Per og Pia fram til det store hogstfeltet øverst i åssida. De kommer inn med kun 50-60 m over bakken og jobber med å få "fotfeste" i trang og hard termikk. Per lykkes dårlig og sklir etterhvert nedover åssida mens han prøver å "klore" seg fast i flisete termikk. Etter ett kvarters kjemping lander han på et nyslått jorde og ser misunnelig opp på oss andre som fortsatt flyr.

Denne skybasen lå i  3400 m.o.h. (Rondane)

Hogstfelt ved Sundvolden. Foto: Frode Halse

Hogstfeltet i forgrunnen kan være en fin termikkgenerator. Røyksøylen i  det fjerne og vindstriper på vannet røper vindretningen.

 


Pia skrur seg opp 300 m over hogstfeltet men møter der store problemer med å forfølge termikken videre. Ettersom vi befinner oss i et dalskille er det  kanskje ei vindskjæring som er årsaken. Hun gir seg raskt og flyr videre  over ei fjellkjede på dalens solside.  

Foran deg og mye lavere flyr Pia "low and hot". Du henger "high and cool" og drar nytte av å se hvor hun får løft og hvor det slett ikke er lurt å fly! Dere flyr inn i et skyggedekket område og da er Pia "ferdig" ,her er nemlig termikken  redusert og med sin lave høyde rekker hun ikke ut i sola igjen. Hun lander på ei  myr 16 km fra start. Du har høyde til å gli ut av skyggen og ankommer den omtalte fjelltoppen lavt men i solskinn. Her er termikkboblene store og kraftige så du skyter i 7-8 m/s til værs og når raskt en ny skybas .Tittende bakover kan du nå såvidt skimte fjellet du startet fra .Med friskt mot flyr du videre og dekker den neste mila ved å fly like under tre skyer (skygate) og benytte deg av skysuget. Dessverre kommer nå en varslet kaldfront  3-4 timer "for tidlig", det skyer over og du "regner ned". Irritert over regnet men mest glad lander du etter 30 km på et jorde ved en bensinstasjon.Du har satt ny personlig rekord og er mektig fornøyd. Tenk hvor langt det kunne ha blitt hvis ikke uværet hadde kommet . De største fiskene slipper alltid unna...
På bensinstasjonen ringer du og får avtalt henting. Ikke lenge etter sitter du på ei veikro sammen med dine medpiloter i ivrig diskusjon. Egen og andres flyving blir evaluert. Kanskje har du erfart noe nytt om flyforholdene i denne dalen og deler det med de andre. Hvis noen har opplevd noe spesiellt under flyvingen vil denne praten fungere som en uformell debrief.  


Rustdalen. Foto: bonden !

DISTANSENS LENGDE
Håndboka gir ikke noe svar på hvor lang en tur må være for å kunne godkjennes som distansetur. Når du samler på distanser for å ta sertifikattrinn 5 reiser jo dette spørsmålet seg. Det har vært opp til instruktøren som godkjenner dine distanseturer å bestemme minimumslengde. Tidligere har det feks vært vanlig at man har krevd minimum 10 km av pg-piloter. Vingenes ytelser er forbedret vesentlig siden da så nå vil det nok være mer naturlig å kreve en minimumsdistanse på 15 km (PG)

For tidlig nede på bakken men det kommer nye sjanser....

 


(Tidligere publisert i Kingpost 1/95 , komprimert artikkel-utgave av artikkelserien publisert i Fri Flukt 1/96 )
  
(
Revidert 17.12.02)

 

Startside  Klubben  Medlemmer  100 km turer  Pionerflyving  5 Lengste XC  Idé  Artikler  Fotogalleriet   Linker    Værdata   Gjestebok  Info in english

2006©Frode Halse
URL: http://www.fridistanse.no