Av Frode Halse
                                             
                                              
                                                                                 

13. mai 1995 fløy jeg 105 km, den første fridistanse over 100 km med paraglider i Norge. Allerede 5. august samme året forbedret Per Arne Soldal rekorden under Milslukern med sine 123,9 km fra Bismo via Vågå og  tvers gjennom Rondane. Ivrige distansepiloter har siden prøvd å fly lengre. Ingen fridistanserekord har fått stå så lenge i norsk hg- og pg-historie. Det har tydeligvis ikke vært nok at paraglidernes ytelser har bedret seg, distansepilotene har blitt flinkere taktisk og man har fått stadig mer omfattende kunnskaper om distanserutene. Hva har vi manglet, instinktene til Per Arne eller den perfekte distansedagen?
 

                                                                                                                                                                                                                                                              

X
 

Gliding towards Torgeirkampen a reliable thermal generator. Photo Frode Halse

På gli fra Otta mot Torgeirkampen (midt i bildet), en meget pålitelig termikkgenerator som ikke benyttes denne dagen. Flyr øst for den på en mer direkte kurs sørover
 

Passing Kvam. Photo Frode Halse

Passerer Kvam på inner`n etter fullført shortcut fra Otta.
 

Skyene over platået mellom Kvam og Frya ser innbydende ut men jeg kommer i utakt med løftfasene...
 

Considering to follow the Friisvegen road on a crossover to Østerdalen Valley. Photo Frode Halse

Kikker mot øst innover Friisveien ved Ringebu. Vurderer å krysse mot Østerdalen først via den og så følge Imsdalen sørover den siste biten over. Det kunne være smart for å unngå eventuell solgangsbris fra Mjøsa lenger sør i Gudbrandsdalen. Kanskje en annen gang men ikke nå. Skygata ned Gudbrandsdalen er for fristende!

 
  Sommeren 2004 bevilget jeg meg fire måneders sommerferie, en femtiårs fødselsdagsgave til meg selv. Nå skulle den overmodne rekorden taes! Slo meg til på Rikssenteret i Vågå. Begynnelsen var treg, en ugunstig polarvind blåste inn over Norge store deler av mai. Så kom månedsskiftet og pinsehelga med topp forhold og et skred av nye norske pg og hg rekorder men igjen overlevde Per Arnes rekord! Selv startet jeg på den beste dagen fra nettopp Bismo men tabbet meg ut og stod tidlig på bakken, høyt oppe i fjellet og langt fra folk. Den lange marsjen ned gav god anledning til ettertanke og nådeløs selvbebreidelse. Hadde jeg hodet bare til pynt? Skjerpings!

LOVENDE FORHOLD

Tirsdag 1. juni. Startklar på Vole som eneste pg sammen med noen hg-piloter. Forventningsfull stemning. Vi snakker om at det er satt rekorder hver dag de siste dagene, hvem skal slå til i dag? Jeg melder meg frivillig til oppgaven! Den klare blå himmelen har vært uten skydannelse helt til kl 11, da kom cumulusene raskt men skyveksten har nå ved halv ett-tida stabilisert seg. Skyene har fine sykluser, de vokser på den måten som bare roper ”løft” og svinner deretter hen uten å være i nærheten av å overutvikle. Dette ser veldig lovende ut. I dag kan det flys langt.

Den vestlige vinden blåser parallelt med fjellsida foran start. De hanggliderne som starter først og prøver å skru seg opp derfra strever fælt. Jeg flyr til lia foran veststarten, finner straks stor og sterk termikk og henger etter få minutter under en skybas på 2500 m. Vindretningen gir muligheter for flyving enten via Rondane mot Østerdalen eller ei rute ned Gudbrandsdalen. En kombinasjon er også mulig på en lang diagonal sørøstover fra Gudbrandsdalen over til Østerdalen. Rondane og fjellplatået mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen ligger høyt og krever vanligvis høy skybas for at man skal ha brukbar sjanse til å komme seg igjennom. Pga den beskjedne skybashøyden så langt satser jeg på å følge Gudbrandsdalen. Muligens en feilvurdering, skybasen løfter seg nemlig ekstra mye i løpet av dagen.

NESTEN NEDE X 2

Har tenkt å ta ruta via Lalm, over til Heidal og så ned den til Gudbrandsdalen. Det går ikke helt etter planen. Vestavinden på 4-5 m/s fordobles på usatte steder nede i dalen og gir termikkboblene stor avdrift. Sør for Lalm har jeg derfor store problemer med å få tak på termikken ved fjellveggen Jukulbergja som i dag ligger i le. Skyves gang på gang ut av boblene og har bare så vidt nok hastighet til å stå mot vinden og kjempe meg inn igjen.

Johnny Nilssen kommer glidende inn under meg med Hg, finner kjapt ei fin boble, skrur seg opp og forsvinner. ”F**n!” Så enkelt kan det gjøres når man har mer fart å rutte med. Etter et kvarters kjemping er jeg oppe i akkurat nok høyde til å gli til Andershøi som ligger like ved. Heller ikke der klarer jeg å produsere nok høyde til å fly over i Heidal, er nødt til å halte videre lavt mot Otta. Rekker frem til trillrunde Veggemskampen. Den gir ingenting. Har litt for lav høyde til å nå Prillarguri-steinbruddet sørvest for Otta som er en pålitelig termikktrigger.

Siste sjanse er fjellplatået nordvest for Otta sentrum. Kommer dit kloss over bakken. Det rykker til men på den ubehagelige måten. Termikken er sterk men så lavt er den dårlig organisert. Det blir svett leting etter ei brukbar kjerne i ”tørketrommel-virvar” men de mange feite innklappene distraherer egentlig ikke mye, de fikser seg stort sett selv. Sterke vertikale krefter blåser luft i den kronisk deformerte skjermen uten at jeg behøver å gjøre noe særlig fra eller til. Hvilket kick når vingetippene gang på gang med høye smell fyker på plass. Bakken krymper raskt. Ferdigskrudd er jeg oppe i 3000 m, rene gjenfødelsen etter det vanskelige partiet.


Flyr sørøstover på innersida av neste bankers trigger, velkjente Torgeirkampen. Ingen vits i å fly omvei til den med så fine skyer foran meg. Passerer Kvam innpå fjellet. På høyde med Vinstra kommer jeg i utakt med skysyklusene, får ikke sky som er i løftfasen. Høyden minsker fort i store synkområder, tvinges ut mot Gudbrandsdalen.

Lia ved Harpefoss er beryktet for sin generøse men ofte brutale termikk. Rekker så vidt frem dit og får de samme tricky forhold i trynet som ved Lalm. Leside med bortimot utagbar termikk. Spyles med trykkluft ned lia, slik føles det iallefall. Prøver fortvilet å klore meg fast, topp motivert ettersom jeg lengre sør har sett en flik av paradis: enda flottere cumuluser etter Frya, på rekke og rad! Desperat klarer jeg tilslutt å bore meg gjenom lesidas rotorlag og får tak i termikken i ”bakevja” på innsida. ”Yess, dette fikser du!” Psyker meg opp for det som må komme, et lite helvete opp gjennom rotorlaget. Så er jeg gjennom og det er bare kos og gøy i bobla som har vokst seg svær og aksellererer mot skybas. Klatrer til 2900 m før glistrekke mot Frya hvor jeg ankommer kl 16:30. Har 60 km på tripptelleren etter tre timer, ikke rask flyving i medvind på 10-15 km/t, forsinkelsene underveis har kostet mye tid. Det viktigste er at jeg fremdeles er i lufta på en dag som ser ut til å ha mange flere termiske timer å by på. Mye kan ennå skje.

SKYGATE

Rutevalget etter Frya er ikke vanskelig. På østsida av Gudbrandsdalen ligger ei mektig skygate i retning Lillehammer. Den er min! Flyr inn under den første skya og skrur til ca 100 meter under skybas. Beholder en buffer for å lettere kunne delfinfly. Så er det bare å lene seg tilbake i go`stolen og gli sørover under skyrekka. Stadig ny termikk men skrur bare litt av og til for å beholde høyden. Slik forløper de neste fire milene. Ved passering Tretten og Hafjell ligger jeg fotsatt i medvind 10-15 km innpå vidda. Ennå ingen tegn til den fryktede solgangsbrisen fra Mjøsa. Gudbrandsdalslågen som jeg så vidt skimter på høyre side ligger blank uten ei vindrosse.

Skybasen har fortsatt å løfte seg. Etter Frya har jeg i lange perioder ligget i 2900-3600 meters høyde. På tross av avansert påkledning med heldekkende brynje-undertøy, meranoull, tynn flis, tykk flis, ullsokker, ullvotter og foret vindtett flydress fryser jeg vanvittig. Hendene har det verst, de er følelsesløse. Ved Hafjell innkasserer jeg min fjerde 100 km pluss tur.
 

     Langt innpå fjellplatået under den mektige skygata som går sørøstover (skyggen). Rett frem Hafjell ved den speilblanke Gudbrandsdalslågen. I det fjerne Mjøsa.

Passing Lillehammer. Photo Frode Halse

Passering Lillehammer på god avstand, bildet knipset med x 3 zoom.
 

Er ikke interessert i å fly til Lillehammer og komme i kontakt med Mjøsa. Både tanken på solgangsbrisen og den drepende effekten store vann ofte har på termikkdannelse gjør at jeg legger kursen godt øst om Lillehammer. På et medbrakt kart har jeg tegnet inn TMA rundt Gardermoen og vet derfor nøyaktig hvor langt øst jeg må holde meg for å unngå den. Ved Sjusjøen ender skygata, nesten skyfritt videre. Jeg taper mye høyde og hendene tiner opp.

GPS`en er innstilt på ”Goto Vole” slik at jeg til enhver tid har kontroll på hvor langt fra start jeg er. Kl 18:07 og i 2387 m følger jeg med på den når kilometertallet passerer den gamle rekorden på 123,9 km. Etter alle årene på rekordjakt er opplevelsen nesten uvirkelig. Fuglemannen er i ferd med å detroniseres! Jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet, Per Arne har jo vært mitt kanskje aller største forbilde innen distanseflyving.
Sender telepatisk et stumt ”unnskyld” til ham idet jeg slår rekorden. Så rister jeg av meg sentimentale tanker. Den rekorden er historie, nå er det opp til meg hvor solid den skal slåes.

Gratulasjoner renner inn på handsfree-mobilen, takket være den er flere oppdatert om hva som skjer. Må passe meg for å ikke bli for sosial, koseprat kan vente til seinere. Nå må hundre prosent fokus ligge på å tøye distansen maksimalt. Hva med å klare 150 km, det hadde vært noe de
t...


 
 

Making history: seconds from breaking the 9 year old record! Photo Frode Halse

     Historisk øyeblikk! Sekunder før GPSens "Go To Vole" bikker over til 124 km. Den ni år gamle rekorden på 123,9 km er i ferd med å slettes. Men turen er langtfra
     over, klokka er bare 18:07 og høyden 2387 m.
 

X

The Mesna Lakes. The mighty Mjøsa Lake in the background. Photo Frode Halse

Vannene Sør Mesna og og Nord Mesna. I bakgrunnen Mjøsa.
 

Transit to Østerdalen Valley, getting low.. Photo Frode Halse

Halvveis over til Østerdalen og krise! Høyden krymper, for langt fram til neste sky.
 

Approaching Rena in Østerdalen Valley. Photo Frode Halse

Kryssinga er gjort, glir ut i Østerdalen ved Rena.
 

Shortly before touching down in Østerdalen Valley. Photo Frode Halse

Har tatt U-svingen over Østerdalen og glir over elva tilbake til hovedveien.

 
  KURSENDRING

Plutselig er den der, solgangsbrisen fra Mjøsa. Den kommer fra sør, noe som gir side/mot-vind på min sørøstlige kurs mot Elverum. Taper mye hastighet og vil om kort tid stå på bakken hvis jeg ikke forandrer kurs. Er nødt til å forlate ideallinja mot Elverum. Å fly medvinds nordover er ikke smart, det vil ikke gi flere kilometere fridistanse. Det mest logiske valget er å fly østover på crosswind.

Henger i 1800 m.o.h. men kun 800 meter over bakken ved enden av Sør-Mesnali vannet og må bestemme meg raskt. Herfra er det 25 km til Østerdalen. Studerer kartet og finner ut at den naturlige ruta over er å følge Åstadalen, en grunn dal som munner ut i Østerdalen ved Åsta 5 km sør for Rena. To grusveier ligger tett inntil dalen. Den på nordsida dekker nesten hele gapet over men er muligens stengt med bom. Den på sørsida er åpen men dekker bare de siste 10 km ut til Østerdalen. Fint, da har jeg iallefall veier å gå på hvis jeg buster midtveis, et ikke usannsynlige utfall. Klokka er tross alt over seks og og strekka mot Østerdalen ser ikke enkel ut. Ingen nye cumuluser i emning, bare puslete døende kveldsskyer.

Det spraker til i høyre øre, radioen som tidligere ikke har villet funke våkner til liv. Snakker med en oppglødd Jostein Berge (Hg) som også startet fra Vole og har flydd til Lillehammer, en fin pers. Han er i ferd med å arrangere skyss tilbake. I samme slengen fikser han hentebil for meg i Østerdalen, Jørgen Kjellberg (Hg) vil komme nordover fra Hamar og plukke meg opp. Jaggu kommer det ikke samtidig en ny mobilsamtale på venstre øre. Det er Andreas Fredborg som så mange ganger før demonstrerer sin gode timing, kommer på øret akkurat når ting skjer. Han stiller seg uforstående til at jeg i det hele tatt nøler: ”Stå på, du klarer det helt sikkert!” Jeg er slett ikke så sikker på det men hva gjør man ikke for noen ekstra kilometere? Legger meg på østlig kurs mot Åstadalen. Får et par bobler på første mila men de går bare opp i 1900 og 1600 m. Redningen er det reduserte synket som over lange glistrekk ligger på 0,5-0,8 m/s.

TAR EN RÅSJANSE

Ei mil unna Østerdalen er jeg nede i 1000m. Satser alt på ett kort, temperatur- forskjellen i elveleiet i Åstadalen. Legger meg over dalsida på nordsida av elva ettersom den sørlige vinden vil gjøre at termikken blåser den veien. Flyr forbi siste trygge landingssted, ofrer all resthøyde for et aller siste søk. Finner ikke løft. Fjellvidda reiser seg rundt meg. Står snart overfor valget mellom kolera eller pest, lande i det trange granbevokste elveleiet eller i et bratt uoversiktlig hogstfelt? Dette kan bli veldig vondt! Så betaler råsjansinga seg, i aller siste liten napper det til i skjermen, det løfter. Sentrerer forsiktig termikken, denne er for viktig til å rotes bort. Ei stødig treerboble som tar meg opp i 2100 m. Høyden sikrer den gjenværende glistrekka til Østerdalen. Halvveis på den løfter det sannelig igjen, ei toerboble som går til 2200 m. Den gjør det mulig å gli over Østerdalen for å sanke de siste kilometerene som skal gi en udiskutabel 150 km pluss fridistanse. Idet jeg snur innpå åsen på østsida viser ”Goto Vole” på GPSen 153 km. Har akkurat nok høyde igjen til å gli tilbake over dalen og lande ved hovedveien.

Det hagler inn med gratulasjonstelefoner og SMSer. Ryktet om turen har spredd seg til utrolig mange ihuga distansepiloter. Før jeg får pakket vingen ned kommer Jørgen kjørende. Pga kluss med mobiltlf-forbindelsen har han vært et sveip inne i Åstadalen og sett etter meg. Som den omsorgs-fulle hentebilsjåfør han er serverer han meg iskaldt boksøl, sterk kost for en mann som nettopp har flydd sju timer og tjue minutter uten å ta til seg føde. Umiddelbar virkning!
                                     Jørgen Kjellberg.
"Skal du bøste... bøst på Hedemarken" Hedemarken"                                                      

Etter å ha hentet Johnny halvannen mil lengre opp i dalen (han fløy pers på 156, 4 km) drar vi på gatekjøkken i Brumundal og overrasker kroppene med mat. Deretter tar Johnny og jeg nattbussen til Vågå. Er dautrøtt men sover ikke et sekund på turen, er det ølet eller den ekstraordinære flyturen som holder meg våken? Bikker i senga kvart over fire på Rikssenteret.

NORDISK REKORD

Et par dager seinere oppdager jeg at rekordturen også er ny Nordisk rekord. Hurra Norge, svenske Peter Wicanders 151 km fra 2001 er slått! Å tukte svenskene er jo alltid ekstra stas.

24. juli tar finske Jouni Makkonen den Nordiske rekorden fra meg med sin 191.7 km tur over de finska sjøarna. Moro så lenge det varte, den rekorden blir tøff å ta.

OVER 200 KM?

Denne turen viser at det er mulig å fly over 200 km fridistanse med paraglider i Norge. Jeg kunne muligens ha startet 30-60 minutter tidligere og med bedre klaff underveis spart ytterligere en time. Fløy dessuten alene. I samarbeid med en eller flere ville turen kunne gått raskere og lengre.

Misforstå meg ikke, er veldig fornøyd med turen som uten real kjemping ville ha endt allerede rundt 10, 20 eller 50 km. Men samme hvor fornøyd man er vil det være naturlig å tenke på forbedringer.
200 km med paraglider i Norge, hmm……


                                       **********

 

 
                                       
                                        Den viktige U-svingen demonstrert i Google Earth 3D.


 
 

SMS`er


Fra Andreas Fredborg før start:
"Heidal trysil: norges letteste 150 km. Din revansj idag. Knus dem."

Under turen:
"Er i elverum om 20min. Har radio frek. 147.890" (Hentebilsjåføren)
"Hvor langt?"
"Hvor langt ble det?"
"PC sa du satte ny rekord! hva ble det? Gratulerer forresten! funky!"
"Gratulerer! :-)"

Etter landing:
"Gratulerer med vannvittig imponerende flyging Frode! En vel fortjent norgesrekord!! Hvor langt ble det til slutt?"
"Ryktene sprer seg fort! Gratulerer med den nye norgesrekorden! Den har DU virkelig fortjent :-)"
"Det går rykter om at "Den gamle Mester" revansjerte sin noe svake innsats i årtusenets beste helg, med en durablig rekord i dag. "Gratulerer."

"Kommer du deg til riks anlegget?"
"Gratulerer! Overlegent!"
"La meg få gratulere så hjertelig som bare mulig, og lykke til på veien videre mot de 200."
"Hvor langt?"
"Gratulerer frode - du brøyt noen barrierer i går - det var bra det var deg som gjorde det !"
"Gratulerer så mye m laang tur! Velfortjent og dritkult!"
"Gratulerer!"
"Gratulerer Frode! Bra jobba!"
"Gratulerer med rekorden. Den har du kjempet for lenge?"
"Gratulere med en kjempeprestasjon!"
"Gratulere med ny rekord - det er vel fortjent. Ses på fredag."
"Gratulerer Kong Frode.Det var deg vel undt.Blir det 150 km klubb no då?"
"Gratulerer med rekorden! Rett mann på rett plass!"
"Gratulerer med rekorden . Det er jævlig fortjent."
"Gratulerer m 150."
"Bare en ting å si: GRATULERER!!! Jeg ble meget glad da jeg hørte det!"
"Gratulerer Frode! Kult :)"
"Må jo gratulere med norges rekord. Så artikkeln i dagbladet ;)"
"Gratulerer så mye med rekorden. Kjempe bra. Velfortjent."
"Gratulerer Frode! Det må æ si- 150k!"
"Fryktelig så langt du flyr for tiden ! Gratulerer ! Er det no damer i den høyden ?"
"På tide å gratulere deg med ny rekord. GRATULERER. Lykke til med distansekurset. Jeg blir med neste gang."




                                                          Advance Omega 5 / Frode Halse
 

 




                                                                                                                                                
PRESSEDEKNING

www.ojovolador.com-flying world - Spring Records In Europe
Helgeland Arbeiderblad - Lengst med paraglider
Hegnar Online - Google Earth




 

 




(Revidert 2008-06-26)


 

Startside  Klubben  Medlemmer  100 km turer  Pionerflyving  5 Lengste XC  Idé  Artikler  Fotogalleriet   Linker    Værdata   Gjestebok  Info in english

2006©Frode Halse
URL: http://www.fridistanse.no