99,5 km med paraglider!

ANDREAS FREDBORG INTERVJUER OG KOMMENTERER.

”Tusen meter over Gudbrandsdalen, rett nord for Vinstra, forstod jeg det: Norgesrekorden var min! Per Ame Soldal fløy hit for ett år siden. Han startet også på Bismo i Ottadalen. Dette er øyeblikk vi kanskje får oppleve en gang i livet. Jeg skal ikke nekte for at brillene dogget litt fra innsiden akkurat da... Hva jeg gjør til daglig blir helt uvesentlig. Livet utenfor og under meg finnes overhodet ikke i bevisstheten når jeg flyr. Enda mindre her. Det var rett og slett deilig!"

Hans Olav Hole er vår nye norgesrekordholder i distanseflyging med paraglider. Han fløy i sommer 99,5 km. For de fleste var han relativt ukjent på forhånd. Men det var ikke noe å si på innstillingen: Tre måneder før turen fortalte han meg at målet for sesongen var norgesrekord i fri distanse. Han ba meg å ikke si det videre. Folk ler av sånt.

Hans Olav Hole med Up Kendo. Foto: Egil Dilkestad Hans Olav med "hotte" Up Kendo anno -94.

Hva gjorde han annerledes enn alle de andre pilotene som fløy fra Bismo den dagen?

"Kvelden før forberedte jeg turen mentalt. Studerte kart ved Rikssentret for hang- og paragliding i over en halv time.Memorerte kartet. Skaffet kompasset jeg manglet. La meg tidlig, og tenkte på turen. - "Mjølkeruta fra Bismo..." kalles den, men møter du uforberedt kan du lett bli satt av på første rampe. Jeg vurderer grundige forberedelser som det aller viktigste dersom du skal fly langt med PG."

Det må ha vært en dag med tidlig utvikling av termikk?

"Det stemmer, men jeg kom dårlig igang. Ankom Bismo før klokka 12, kjempebra startvind. Kjørte min vanlige prosedyre: spise en brødskive, drikke og pisse.
Det er ikke bare å hive seg i utstyret og kaste seg ut. Må få roen. Da jeg var klar stod jeg usikker tilbake som sistemann: bærer det nok? Termikksyklusen var på veg ned! I situasjonen ble jeg for krampaktig, de andre var jo på veg mot skybas! Trange bobler med en del turbulens gjorde det ikke lettere. Jobba lavt, var under tregrensa. Skrudde beinharde bobler men det var ikke snakk om å komme seg opp. En elev som bare fløy fram og tilbake langs åssiden lå over meg hele tida! Dette frustrerte meg, men fortalte meg samtidig at mine innbitte forsøk på å skru den trange termikken ga dårligere effektivitet enn å bare flyte

fram og tilbake på hanget. Etter en time løftet en boble inn mot terrenget, svak og flisete, men jeg hang på!

Så løsnet det vel for alvor?

"Nei. Drev tilbake mot skaret, der jeg møtte mine venner Knut Røvang og Svein Vetti, men kom akkurat for sent til å følge dem til topps. Bobla deres tok slutt! Lå en ny time der, knota og prøvde alt men kom meg bare ikke opp. Her begynte gutta med mobbinga si. "Hvordan går det med vegvalget Hans??", "fint i skybas gitt!", jeg gadd ikke svare. Jeg begynte å tenke negativt: "jeg må snart ned og lande","nå må jeg bare skli ut i dalen, ellers blir det landing på fjellet". jeg var kort og godt sikker på å mislykkes. Så traff jeg en svak boble, først var stiget nesten ubetydelig, bare en halv meter i sekundet. Forsiktig lot jeg min UP-Kendo gli sakte rundt i bobla. Så steg det mer og mer og mer. Denne bobla fulgte jeg fra 800 til 2700 meter over havet! På slutten steg det med 5-6 meter i sekundet!"

Etter to timer viste det seg altså nok engang at tålmodighet betaler seg...

"Avgjort. jeg var nå midt på platået. Mine venner mobberne lå lavt ved Lom. jeg må si det var med en viss tilfredshet jeg fortalte dem hvor vakre gliderne deres så ut mot d et blå Vågåvatnet... De kan umulig ha forstått min bemerkning. Knut spurte om jeg hadde fått hentet bilene og var på veg for å hente dem i Lom. jeg sa som sant var at jeg ikke hadde sett bilene på to timer. "Hvor er du, hvor er du?!?", "Jeg ligger inne på platået bak deg i 2400 meters høyde!", "ahhh, f... ". Utrolig nok kom de seg opp igjen og ikke lenge etter så jeg dem over platået mellom Finndalen og Ottadalen. Og jeg hørte dem. For en skravling! jeg tok ut kompasskursen og fløy mot begynnelsen av Finndalen. Mange hanggliderpiloter tok meg igjen i dette området. En av dem, Tibor Stem lå foran meg. Det så ut som han skulle til å tucke, eller rotere forover i turbulensen. Synet uroet meg, men skulle det bli langt var det bare å fly på. Vurderte ikke forholdene som farlige. Skremte vettet av noen sauer, de trodde det var en stor rovfugl... Helt øverst i Finndalen fant jeg leside termikk som var vanvittig rå. Da jeg kom opp her var det bare å følge fjellene på nordsiden av Finndalen i retning Vågå."

    Bismo12.30           ( 3 timer 30 min )         Vågå16.30           ( 1 time 50 min )            Sør-Fron kirke17.50

                                                           Totalt 5 timer 20 minutter

Det er ofte vanskelig å komme seg derfra og ut til fjellet ved Vågå?

"Jeg kom lavt inn på platået bak Vole, startplassen ved rikssentret. Der bar det plutselig rett inn i en superboble som ga meg seks m/s i stig. Da jeg kom til skybas 2800 meter over havet var jeg så sugen at jeg skrudde på alt som fantes av småbobler. Selv om jeg bare hadde mistet 100-150 meter, skrudde jeg blant annet en halvmeters boble mellom Vole og Skagsnebb. En hanggliderpilot forsøkte forgjeves å skru denne bobla, men kom bare lavere. Knut og Svein lå nå lavt på den andre siden av Ottaelva. Det var nå gått tre og en halv time. De måtte ned og lande ved Lalm."

Det må ha gått radig unna herfra?

"Jeg innså at det måtte flys fortere. Klokka var halv fem, jeg fløy helt til Andershøi fra Skagsnebb uten å skru en eneste boble. Kom inn i høyde med toppen av Andershøi, la meg inn på platået mot nordvest, fikk en vanvittig boble som jeg ikke orket å skru mer enn høyst nødvendig for å komme inn i Heidalen. På veg over fikk jeg akkurat tid til å spise en halv Kvikk Lunsj. Knuts kommentarer var nå snudd til entusiasme: "stå på, det kan bli norgesrekord!" jeg ba ham holde fred. Trodde ikke da at jeg hadde noen sjanse. Det var altfor sent.

Hans Olav

Hadde jeg slitt en del hit, ble fortsettelsen som en drøm. jeg skrudde en boble til topps i Heidalen. Herfra bar det medvinds med maksimal flyhastighet omtrent uten høydetap i lang tid. Ikke lenge etter kom jeg til Teigkampen sør for Kvam, uten å ha skrudd en eneste boble! jeg hadde altså flydd 15 km uten å skru. På Teigkampen fløy jeg inn i dagens verste leside termikk. Kalde gysningen og gåsehud: norgesrekorden kunne bli min!Kamp ble det, men til skybas skulle jeg. Drev nesten halvveis til Vinstra i denne bobla. Jeg skal love deg at denne bobla rystet! Jeg var på nippet til å bli bekymret, men den var innenfor grensen til det forsvarlige. Jeg var sliten etter fire og en halv time i lufta."

Tankene til Hans Olav Hole er tilbake i Gudbrandsdalen. Minnene om øyeblikket da han passerte over området der forrige rekordholder landet, har nok romstert rundt i bevisstheten en del ganger etter turen.

"Jeg gled sørover mot Vinstra da det ble definitivt: norgesrekorden var min! Dette er øyeblikk vi kanskje får oppleve en gang i livet. jeg skal ikke nekte for at brillene dogget litt fra innsiden akkurat da... Hva jeg gjør til daglig blir helt uvesentlig. Livet utenfor og under meg finnes overhodet ikke i bevisstheten når jeg flyr. Enda mindre her. Det var rett og slett deilig. Jeg landet på et jorde i SørFron ti over seks, bare en time og femti minutter etter at jeg passerte Skagsnebb i Vågå! At jeg manglet en halv kilometer på å bryte enda en milepel, 100 kilometersrensen, betød mindre akkurat da".

Flynytt ønsker Hans Olav Hole lykke til med neste sesong. Kanskje du legger til den halve kilometeren da Hans Olav!

(Tidligere publisert i Flynytt 9/94)

(Revidert 08.12.02)